Sammendrag:

Undersøkelsen tar for seg bosetting av flyktninger i Oslo kommune. Hvert år anmoder staten en rekke av landets kommuner om å bosette flyktninger. Kommunene står imidlertid fritt til å selv å bestemme om de vil møte denne anmodningen eller ikke. Staten har ingen sanksjonsmuligheter overfor kommunene, og prosessen er i det hele tatt preget av stor lokal autonomi. Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i Oslo kommunes varierende vilje til å motta og bosette flyktninger etter statens anmodning, de senere år i restriktiv retning. Et teoretisk fundament basert på iverktsettingsteori og en revidert modell av Van Meter & Van Horn (1975) blir benyttet for å belyse hvilke variabler som kunne være involvert og samspillet mellom disse. Undersøkelsen har et tre-delt fokus. Først effekten av statlig styring på kommunens vedtak. Deretter ble den partipolitiske diskursen kartlagt og analysert for å undersøke om integreringsideologiske overbevisninger kunne forklare handlingsviljen. Videre ble fokus rettet mot strukturelle årsaker som økonomi, boligtilgang og organiseringen av arbeidet. Denne delen av undersøkelsen omfattet også en sub-undersøkelse av bydelene Stovner, Nordre Aker og Gamle Oslo.