Sammendrag:

Oppgaven omhandler variasjoner i utformingen av offentlig forvaltning. Casene som jeg har valgt er kontrollsiden av utlendingsforvaltningen i Norge, Sverige og Danmark. Til tross for store likheter mellom disse landene, både generelt og på utlendingsfeltet spesifikt, er ulikhetene mellom de formelle strukturene på området relativt store. Dette gjør det interessant å diskutere hva disse forskjellene kan skyldes. I denne oppgaven er jeg spesielt interessert i i hvilken grad og på hvilken måte forklaringen kan ligge i at ulike prioriteringer av offentlige hensyn er nedfelt i strukturene. Utgangspunktet for analysen er to ulike organisasjonsteoretiske innfallsvinkler. I et instrumentelt perspektiv ser man den formelle strukturen som et redskap for ledelsen og innflytelsesrike aktører til å nå sine målsetninger. Ulikheter i hva man ønsker å oppnå og bevisste valg ut i fra dette, vil dermed forklare forskjeller i strukturell utforming. De empiriske funnene tyder på at organiseringen av forvaltningene delvis kan forklares som et resultat av prioritering av offentlige hensyn, som politisk styring, faglig autonomi, rettssikkerhet, effektivitet og legitimitet. Kulturperspektivet gir derimot en alternativ fortolkning av ulikheter basert på historiske ineffektivitet, stiavhengighet og tilpasning av formell struktur til uformelle normer og verdimessige prioriteringer. Strukturelle trekk preget av stabilitet og overensstemmelser med tradisjonell forvaltningsmodeller bygger opp under en slik tilnærming. Jeg argumenterer her for at hver av de to teoriene ikke alene kan gi fullstendige bilder av forholdene, men at de sammen kan utfylle hverandre og gi en mer nyansert og dekkende forståelsesramme.