Sammendrag:

I løpet av iverksettingen av NAV-reformen, ble det gjort noen organisatoriske endringer i NAV-etaten. Våren 2008 ble forvaltningsenheter etablert, og saksbehandlingen og utbetalingen av mange av de ytelsene etaten forvalter ble flyttet fra de lokale NAV-kontorene og over til de fylkesvise forvaltningsenhetene. I desember 2008 ble det også etablert fem regionale pensjonsenheter som skulle forvalte alderspensjon og den nye pensjonsreformen. Forvaltningsenhetene ble lagt under NAV-etatens fylkeslinje og pensjonsenhetene ble lagt under spesialenhetslinje. Formålet med denne omorganiseringen var å frigjøre tid på de lokale NAV-kontorene for tettere oppfølging av brukere og øke kvaliteten, likebehandling og effektivitet i saksbehandlingen. Denne studien handler om samhandling i NAV-etaten. Størsteparten av samhandlingen foregår mellom NAV-kontorene og forvaltningsenhetene. Derfor tar studien bare for seg samhandlingen mellom lokale NAV-kontorer og de fylkesvise forvaltningsenhetene. Etter etableringen av forvaltningsenhetene/spesialenhetene ble det etablert en arbeidsdeling (grensesnitt) mellom de lokale NAV-kontorene og disse spesialenhetene. Arbeidsdelingen mellom enhetene i NAV-etaten ble gjort etter prosesspesialisering. Arbeids- og velferdsdirektoratet har definert fem hovedarbeidsprosesser. Ut i fra disse hovedarbeidsprosessene er arbeidsdeling mellom NAV-kontorene og forvaltningsenhetene hovedsakelig slik: NAV-kontorene skal motta krav/bestilling, informere og følge opp brukere for arbeid og aktivitet. Forvaltningsenhetene på sin side har ansvar for saksbehandling og utbetaling av ytelser Den overordnede problemstillingen studien søker å belyse lyder som følger: Hvordan fungerer arbeidsdelingen og samhandlingen mellom NAV-kontorer og forvaltningsenheter, og hvilke faktorer påvirker denne samhandlingen? For å besvare problemstillingen, benytter studien to organisasjonsteoretiske perspektiver, det instrumentelle og det institusjonelle perspektivet. Ut i fra instrumentell teori undersøker studien hvordan organisasjonens formelle, fysiske og demografiske struktur påvirker samhandlingen mellom NAV-kontorene og forvaltningsenhetene. For å få bedre forståelse av samhandlingen, suppleres studiens hovedteoretiske utgangspunkt, det instrumentelle perspektivet, med et institusjonelt perspektiv. Inspirert av institusjonell teori, legger studien vekt på kulturvarianten og undersøker hvordan organisasjonskultur påvirker samhandlingen mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter. Studien benytter seg av en stor spørreundersøkelse som er samlet av Arbeidsforskningsinstituttet i forbindelse med evalueringen av NAV-reformen. Den kvantitative metode som hovedforskningsdesign suppleres med kvalitative intervjuer som er samlet fra en utvalgt forvaltningsenhet. Spørsmålet om hvordan ansatte ved NAV-kontorene og forvaltningsenhetene vurderer samhandlingen mellom disse, utgjør studiens avhengige variabel. I forhold til organisasjonens formelle struktur anvender studien ansattes stillingsnivå, ansattes hovedarbeidsoppgaver, arbeidsdeling mellom NAV-kontorene og forvaltningsenhetene, kontor størrelse (antall ansatte) og ledelsens aktivt arbeid for å få god samhandling mellom enhetene som uavhengige variabler. Med tanke på organisasjonens fysiske struktur anvender studien kvaliteten av IKT-systemer i etaten som uavhengig variabel. Når det gjelder organisasjons demografi benyttet studien variablene kjønn og opplæring. Med tanke på organisasjonskultur benytter studien ansattes tidligere etats bakgrunn som uavhengig variabel. Studien viser at IKT-sytemer, grensesnitt mellom enhetene og ledelsens arbeid for å få god samhandling påvirker samhandlingen mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter. Dette er funn som er felles for begge enhetene. Videre viser studien at i NAV-kontorene påvirkes ansattes vurdering av samhandlingen av ansattes hovedarbeidsoppgaver, ansattes tidligere etats bakgrunn og størrelse på kontoret. Studien viser også at i forvaltningsenhetene påvirkes ansattes vurdering av samhandlingen av ansattes kjønn og opplæringen som ansatte har hatt.