Sammendrag:

Studiens tema er den næringspolitiske strategien eller policyen for Forsvarets anskaffelser, og det fokuseres på policyens utvikling og endring. I 2008 ble det vedtatt en ny næringspolitisk strategi med fokus på et strategisk samarbeid mellom Forsvaret og industrien. Beslutningsprosessen mot den nye strategien fra 2005 til 2008 er hovedfokus og siktemålet er å gi en helhetlig forståelse av prosessen og drivkrefter med innflytelse på prosessens utfall. Problemstilling er: Hva kjennetegner utviklingen og endringen i den næringspolitiske policyen for Forsvarets anskaffelser, og hva kan forklare endrings- og utviklingstrekk? Empirien gir en gjennomgang av næringspolitikken og samarbeidet mellom Forsvaret og industrien fra den kalde krigens slutt frem til 2005. Her omtales også aspekter ved Forsvarets materiellgrunnlag mellom 1945 og 1990. Tre eksempler på anskaffelser gjennomført innen et forsvarsindustrielt samarbeid omtales som et grunnlag for gjennomgangen av den næringspolitiske strategien. Beslutningsprosessen fra 2005 til 2008 blir så fokus, hvor den nye helhetlige strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvaret anskaffelser ble utarbeidet og vedtatt. Det er fokus på prosessens aktører, interesser, strukturer og særskilte karakteristika ved prosessen som fremgår av empirien for øvrig. Oppgavens teoretisk rammeverk består av organisasjonsteoretiske perspektiver. Et instrumentelt perspektiv med en hierarkisk og en forhandlingsvariant og en institusjonell tilnærming med et kulturperspektiv og et omgivelsesperspektiv. Dynamikken mellom perspektivene inngår også som et element i oppgaven. Casestudie er valgt design og offentlige dokumenter og intervjuer er oppgavens kildegrunnlag. Ut fra prosessens utfall og målene Stoltenberg II-regjeringen satte for arbeidet synes prosessen i stor grad å være rasjonell. Strategien gjenspeiler mål som ble satt på forhånd. Historisk sett, og under prosessen vises næringspolitikken i stor grad styrt av FD, og politikken på anskaffelsesområdet varierer noe ut fra hvem som har politisk makt. Forsvaret som organisasjon er sterkt knyttet til kulturelle normer og verdier. Disse er med i koplingen mellom identitet og situasjon for å benytte passende atferd for å løse oppgaver. Omgivelsene blir mer og mer viktige for Forsvaret og industrien. Myndighetene må dermed tilrettelegge for at aktørene viser seg legitime for omgivelsene. Omgivelsespress må tilfredsstilles reelt eller symbolsk for at anskaffelser og bevilgninger blir akseptert i samfunnet. Et komplekst samspill mellom disse faktorene utløste arbeidet mot en ny næringspolitisk strategi og vil i fremtiden ha innvirkning på hvordan forsvarsanskaffelser blir gjennomført.