Sammendrag:

Denne masteroppgaven forsøker å besvare hvorfor norske stortingspolitikere ikke ønsker å regulere lobbyvirksomhet rettet mot Stortinget. Regulering av lobbyvirksomhet er en voksende debatt internasjonalt, og stadig flere land velger å innføre reguleringsordninger for lobbyvirksomheten. I Norge var lobbyvirksomhet lenge et relativt ukjent fenomen, men siden korporativismens tilbakegang på 70- og 80-tallet har omfanget økt og lobbyvirksomhet har fått stadig mer oppmerksomhet. Siden 1996 har det blitt fremmet fem forslag om å innføre reguleringsordninger for lobbyvirksomhet i Norge, men samtlige har blitt nedstemt av stortingsflertallet. Gjennom intervjuer med stortingsrepresentanter, analyse av stortingsdokumenter og ved hjelp av en spørreundersøkelse ved Stortinget har jeg skissert opp to hovedforklaringer til at regulering er uønsket i Norge. Den første handler om ideologiske forskjeller mellom partiene, som jeg har delt opp i to større konflikter. De to konfliktene handler om hvor stor åpenhet som er ønskelig og om hvorvidt regulering er et angrep på individenes frihet eller et forsvar av den sosiale rettferdigheten. Den andre forklaringen er knyttet opp mot synet representantene som gruppe har på lobbyvirksomhet. Studien viser at representantene ser på lobbyvirksomhet nesten utelukkende som informasjonstilgang, og at de har stor tro på egen rasjonalitet i møte med lobbyister. Når de ikke anser lobbyvirksomhet for å være et problem, ser de heller ikke behovet for å regulere det.