Sammendrag:

På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har Uni Rokkansenteret utført en kartlegging av familievernets og barnevernets tjenestetilbud til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. I rapporten blir resultat og analyser fra undersøkelsene presentert. Kartleggingen gir innsikt i hva som er dagens tilbud til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner innenfor familievernet og barnevernet. I tillegg gis et inntrykk av tjenestetilbudets organisering og innhold, og i hvilken grad de ansatte i familie- og barnevernet opplever å imøtekomme lesbiske, homofile, bifile og transpersoners sine ulike utfordringer og behov. Kartleggingen omfatter imidlertid ikke det kommunale tjenestetilbudet. Det er gjennomført en kvalitativ dokumentanalyse av ulike typer dokumenter som sier noe om tjenestetilbudet, og en spørreundersøkelse som ble sendt ut via webundersøkelsestjenesten NSD WebSurvey. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle statlige ansatte i familievernet og barnevernet som har faglige oppgaver i forhold til barn, unge og familier.

Familievernet og barnevernets tjenestetilbud favner et bredt område, noe som reflekteres i ulike tjenesteområder som angår lesbiske, homofile, bifile og transpersoner – eksempelvis parterapi for etablerte sammekjønnspar med samlivsproblemer eller rådgiving til foreldre med bekymringer for sin ungdom på bakgrunn av seksuell orientering. Kan hende møter familievernet og barnevernet lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som enten i parrelasjoner eller alene sliter med spørsmål knyttet til identitet eller diskriminering, kanskje gjelder det problematikk knyttet til barn og ungdom i barnevernsinstitusjoner med spørsmål relatert til kjønnsidentitet eller seksuell orientering, problematikk som fosterforeldre møter når fosterbarnet stiller spørsmål ved seksualitet og kjønn, eller ganske enkelt barn og unges spørsmål knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet. Samtidig kan man, i alle fall hypotetisk, se for seg potensielle hindre for at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner tar kontakt med familievernet og barnevernet for eksempel at selve kontakten med barnevernet kan oppleves som en understreking av marginalisering. Klientenes egne oppfatninger av tjenesetetilbudet til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner faller imidlertid utenfor oppdragets rammer, men vil ventelig være en viktig del av etatens endelige arbeid rettet mot denne gruppen.

Kartleggingen av tjenestetilbudet til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Bufetat synliggjør flere sentrale aspekter: For det første er barnevernets og familievernets tjenester i hovedsak universalistisk innrettet, i den forstand at tjenestene er definert slik at de skal kunne tilpasses et variert sett av brukere og klienter, uavhengig av karakteristika ved den enkelte klient – for eksempel om klienten er lesbisk, homofil, bifil eller transperson. For det andre er Bufetat gjenstand for politisk styring og normative signaler som antyder at man overfor enkelte grupper av klienter – så som LHBT-personer – skal treffe tiltak som sikrer at tjenestetilbudet blir mest mulig likeverdig. For det tredje vil spesialisering eller tilpasning av tjenestetilbudet til spesielle grupper føre med seg en mer partikularistisk tilnærming til tjenesteproduksjonen enn det som etableres gjennom det formelle grunnlaget for Bufetats tjenester (lover). Det betyr at det, for det fjerde, i hovedsak er opp til den enkelte ansatte å tilpasse vedtak, tiltak eller terapeutisk tilnærming til det behovet som klienten har enten det er en LHBTperson eller ikke. Videre kan det, for det femte, tenkes et skille mellom Bufetats ulike tjenestetyper, i hovedsak mellom barnevernet og familievernet – men også mellom tjenestetyper innenfor disse. Kartleggingen avsluttes med forslag til ulike tiltak som Bufetat kan gjennomføre for å styrke kompetansen når det gjelder tjenestetilbudet til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.