Sammendrag:

Oppgaven omhandler rammeavtalen på Nord/Sør- og utviklingsspørsmål som forvaltes av NORAD til en rekke frivillige organisasjoner om egendrevet opplysningsarbeid. I 1976 ble rammeavtalen opprettet, og i 2010 var det 42 RammeavtaleORGanisasjoner (RORG) som mottok opplysningsstøtte. Ved opprettelsen av rammeavtalen var det nedfelt målsettinger om hva RORGene skulle opplyse om, og målsettingen var i stor grad basert på å legitimere norsk u-hjelp og Norges giverrolle. Utover 1990-tallet ble målsettingen utvidet, og gjennom et samarbeid skulle NORAD og RORGene bidra til opplysningsarbeid i et helhetlig Nord/Sør-perspektiv. 1990-tallet ble også omtalt som organisasjonenes tiår, og det ble viktig å hegne om organisasjonenes uavhengighet. Ved årtusenskifte ble det lagt vekt på at et mangfold av frivillige organisasjoner skulle drive et bredt opplysningsarbeid, og være kritiske og korrigerende til det norske utviklingsarbeidet. Utviklingstendensene i målsettingene har dermed beveget seg fra å legitimere norsk u-hjelp til å være kritisk og korrigerende til norsk utviklingspolitikk. Jeg har i min studie undersøkt om relasjonen mellom NORAD og RORGene har blitt påvirket av endringer i rammeavtalens målsettinger. Mine empiriske funn viser at relasjonen mellom NORAD og RORGene var preget av nærhet og gjensidig tillitt når målsettingen var basert på legitimering av norsk u-hjelp. Når målsettingen ble utvidet, åpnet det opp for ulike synspunkter mellom NORAD og RORGene for hva som skulle vektlegges i opplysningsstøtten. Samtidig var den nye målsettingen basert på et samarbeid mellom NORAD og RORGene. Interessekonflikt førte dermed til at NORAD dominerte i sitt ønske om å informere om norsk bistand. Dette førte til at RORGenes handlingsrom ble begrenset, og det ble vanskelig for RORGene å utøve kritikk av norsk bistandsarbeid. I den siste perioden var ikke målsettingen basert på et samarbeid mellom NORAD og RORGene, men heller at et mangfold av frivillige organisasjoner skulle drive et utstrakt opplysningsarbeid, samt være kritiske og korrigerende til norsk utviklingshjelp. Det viste seg at enkelte organisasjoner uttrykte ”angst” for å kritisere offentlige myndigheter med statlig støtte, og at nærhet mellom NORAD og RORGene ga forestillinger om politisk styring fra NORADs side. Studiens tema viser til det historisk tette og nære samspillet mellom staten og frivillige organisasjoner i Norge, og at statens anses som en ”grei kar”. Samtidig kan spørsmålet stilles om frivilligheten er fri? For frivillige organisasjoner er avhengige av statlige penger, samtidig som de skal holde avstand og være et korrektiv.