Sammendrag:

Formålet med denne masteroppgaven er å studere fagets rolle i det politiske systemet. Det er et spennende og aktuelt tema både sett i lys av profesjonaliseringen av det politiske lederskapet i flere av de kriserammede europeiske landene, og gjennom den økende spesialiseringen av forvaltningsapparatet. Havforskningsinstituttet er underlagt Fiskeri- og Kystdepartementet og utgjør caset i denne studien. Det studeres i hvilken grad Havforskningsinstituttet er et forsknings- og/eller et forvaltningsorgan, og hva som kan forklare variasjonen. Dette gjøres både ved å studere i hvilken grad ansatte ved instituttet vektlegger faglige hensyn og politiske signaler, og gjennom å studere hvordan interessentene oppfatter at instituttets evner å balansere mellom rollen som forskningsinstitutt og forvaltningsrådgiver. Studien benytter seg av både kvantitative og kvalitative metoder, og data er hovedsakelig samlet inn gjennom spørreundersøkelser og intervjuer. Oppgaven er knyttet til et evalueringsprosjekt hos Oxford Research. Funnene fra denne studien viser at Havforskningsinstituttet både eksisterer som et forskningsinstitutt og et forvaltningsorgan der de ansatte vektlegger både faglige og politiske hensyn sterkt. Internt oppleves ikke dobbeltrollen som spesielt konfliktfylt, men blant deres interessenter er det mer varierte oppfatninger. Tilknytningen til departement og hvordan instituttet evner å balansere mellom de ulike rollene påvirker i en viss grad instituttets legitimitet og troverdighet. Forskningsinstitutter og eksperter trekkes med i råd, utvalg og komiteer både i forvaltningsapparatet og i politikken, og gjennom spesialiseringen av forvaltningsapparatet, har forskningsinstitutter blitt delegert en større grad av myndighet til å utvikle kunnskap på veiene staten. Det er derfor et behov for å øke kunnskapen om fagets rolle i politikken.