Vemundvik, Sissel, Benedicte Hoff, Anniken Grønli Foss, Ingunn Botheim og Helle Sekkesæter (2015):
Statlig styring av kommunene - En kartlegging av virkemiddelbruk og utviklingstrekk på tre sektorer i perioden 1999-2015
Oslo, Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT. Difi rapport 2015:19
Publikasjonstype:
Rapport
Fulltekst:
Omtale:
Antall sider:
98
ISSN-nummer:
1890-6583
Publiseringsspråk:
Norsk
Land publikasjonen kommer fra:
Norge
NSD-referanse:
3181
Disse opplysningene er sist endret:
5/10 2016
Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:
- Statsforvalteren
- Fylkesmannen i Buskerud
- Fylkesmannen i Finnmark
- Fylkesmannen i Hedmark
- Fylkesmannen i Hordaland
- Statsforvaltaren i Møre og Romsdal
- Statsforvalteren i Nordland
- Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
- Fylkesmannen i Oppland
- Fylkesmannen i Oslo og Akershus
- Statsforvaltaren i Rogaland
- Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
- Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
- Fylkesmannen i Telemark
- Fylkesmannen i Troms
- Fylkesmannen i Vest-Agder
- Fylkesmannen i Vestfold
- Fylkesmannen i Østfold
- Statsforvalteren i Agder
- Statsforvalteren i Trøndelag
- Statsforvaltaren i Vestland
- Statsforvalteren i Oslo og Viken
- Statsforvalteren i Innlandet
- Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
- Statsforvalteren i Troms og Finnmark
Horisontal dimensjon:
- Kommune
- Departement
- Sentraladministrative organ (direktorat m.m.)
Sammendrag:
Resymé/omtale: På bakgrunn av kommunereformen ser Difi behov for å styrke kunnskapen om styringsrelasjonen mellom stat og kommune. Difi har derfor satt i gang prosjektet «Kommunereformen - hva nå med staten?» I denne første fasen av prosjektet har vi kartlagt virkemiddelbruk og utviklingstrekk i den statlige styringen av kommunene i perioden 1999–2015. Rapporten er en oppdatering av Difi rapport 2010:4 Statlig styring av kommunene – om utvikling i bruken juridiske virkemidler på tre sektorer. Hovedinntrykket fra kartleggingen av hvordan staten styrer kommunene de siste 15 årene er at:
• juridiske virkemidler fortsatt brukes i stort omfang
• det er en økning i bruken av veiledning og kompetanseutviklingstiltak (pedagogiske virkemidler)
• det er begrenset bruk av øremerkede tilskudd
• det er større vekt på læringsbasert tilsyn
• avtaler og dialogbaserte virkemidler benyttes i større grad