Sammendrag:

Resymé/omtale:
Difi legger med dette fram en rapport om forhold som bestemmer legitimiteten til statlig myndighetsutøvelse. Rapporten drøfter en del prinsipielle spørsmål som følger av de kartlegginger og analyser Difi de siste årene har gjort av omfanget og utviklingen av myndighetsutøvelse i regi av uavhengige organer.

En konklusjon i rapporten er at det i Norge har vært liten diskusjon om det er andre mekanismer enn parlamentarisk styring og kontroll som kan gi legitimitet til forvaltningens avgjørelser, og følgelig om hovedmodellen for myndighetsutøvelse bør justeres eller suppleres med andre normative posisjoner. Vi mener dette er problematisk.

Etter Difis syn er det behov for å reformere det systemet for myndighetsutøvelse som har utviklet seg. For å få til adekvate reformer må man frigjøre seg fra den endimensjonale oppfatningen av hva som gjør offentlig, myndighetsutøvelse legitim. Det bør utvikles alternativer eller supplementer til den normative hovedmodellen, som klart erkjenner at myndighetsutøvelse på armlengdes avstand fra den politiske ledelsen – der avgjørelser i enkeltsaker er tuftet på en annen rasjonalitet enn flertallsstyrets – kan være legitimitetsfremmende.