Sammendrag:

Koordinering som et prinsipp innenfor offentlig forvaltning er stadig aktuelt både på grunnlag av at det er et tradisjonelt forvaltningsprinsipp tilknyttet offentlig forvaltning, men også med tanke på prinsippets økende betydning gjennom reformoppskrifter tilknyttet en mer internasjonalisert verden. I denne oppgaven har jeg forsøkt å besvare hva som karakteriserer organisasjonstenkningen i reformprosessen innenfor arbeids – og velferdsforvaltningen i 2005, samt reorganiseringsprosessen innenfor denne forvaltningen i 2008 generelt, og mer spesifikt med hensyn til økt vekt på koordinering? Videre har jeg forsøkt å besvare hvordan vi kan forstå organisasjonstenkningen i disse to prosessene ut i fra et transformativt perspektiv. Oppgaven er basert på et teoretisk fortolkende casestudie gjennom en transformativ bruk av det instrumentelle perspektivet, myteperspektivet og kulturperspektivet. Kartleggingen av organisasjonstenkningen viste noen overordnede tendenser. Den generelle kartleggingsdelen viste at det ved begge reformprosessene fant sted komplekse strukturelle reformgrep med tanke på å oppnå visse mål. Både organiseringen og reorganiseringen av denne reformen bar dermed preg av en organisasjonstenkning gjennom en mål-middel sammenheng. Sammenhengene var likevel noe tvetydige, ved at midlene ikke nødvendigvis fremsto som tydelige og klare løsninger på de mål som var satt. Dette gjennom en noe løs argumentasjon for en rekke ulike organisatoriske løsninger. Den spesifikke kartleggingsdelen viste at det tilknyttet organisasjonstenkningen omkring NAV-reformen i 2005 kunne gjenkjennes en kompleks og sammensatt kombinasjon av ulike koordineringselementer både i forhold til negativ og positiv koordinering, policy-spesifikk og system-orientert koordinering, indre og ytre koordinering, og vertikal og horisontal koordinering. Ved organisasjonstenkningen omkring reorganiseringen av NAV-reformen i 2008 kunne det gjenkjennes en endring i denne sterke vektleggingen av koordineringselementer, ved at det i større grad vektlegges spesialiseringselementer. Spesialiseringen bidrar likevel til en koordinering både på et sentralt nivå tilknyttet koordinering av saksbehandleroppgaver, samt en koordinering av oppgaver tilknyttet brukeroppfølging innenfor de lokale NAV-kontorene. Koordineringselementer innenfor reorganiseringen kan også gjenkjennes gjennom tiltak for å få til en samordning mellom de ulike enhetene både horisontalt og vertikalt. Det kan se ut som en gjennom reorganiseringen forsøker å få til en rebalan-sering med den hensikt i å finne en komplementær benyttelse av prinsippene spesialisering og koordinering. Dette gjennom å kombinere koordinerings – og spesialiseringselementer på en kompleks måte. Ved å ta i bruk en transformativ tilnærming har jeg forsøkt å belyse det komplekse handlingsrommet tilknyttet innslaget av koordineringselementer innenfor reformprosessene. Den transformative tilnærmingen viser at innslaget av koordineringselementer bærer preg av reformelementer tilknyttet blant annet Post-NPM, og dermed må ses i en videre kontekstuell ramme tilknyttet de institusjonelle omgivelsene til arbeids – og velferdsforvaltningen. Videre viser tilnærmingen at en i reformprosessene tilpasser og modifiserer sine strategier i forhold til den kulturellhistoriske arven, samt normative og verdimessige handlingsregler som eksisterer innenfor arbeids – og velferdsforvaltningen. Den transformative tilnærmingen viser dermed at en rekke ulike forhold blir tatt i betraktning tilknyttet benyttelse av koordineringselementer, og at de instrumentelt-rasjonelle betraktninger omkring organisasjonsutforming også må ses i lys av et videre kontekstuelt handlingsrom.