Sammendrag:

Deltakelse i internasjonale operasjoner har lenge vært en viktig del av Forsvarets arbeid. Deltakelsen i Afghanistan har vært det mest omfattende engasjementet Forsvaret har hatt etter andre verdenskrig - i mer enn syv år hadde Norge lederansvar i Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan. Det fikk særlig stor betydning for Hæren som nå har fått betydelige erfaringer fra skarpe operasjoner. Men hva har den norske Hæren lært og hvordan blir disse erfaringene ivaretatt og brukt? I denne oppgaven blir Hærens læringsevne i Faryab undersøkt. I forlengelse av dette blir det undersøkt om organisasjonsteoretiske perspektiver kan forklare Hærens evne til å lære. Organisasjonsteori er her blitt brukt for å forstå hvorfor Hæren handler og prioriterer som den gjør. Her forstås læring i organisasjoner ut fra et instrumentelt perspektiv, som legger vekt på hvordan organisasjonens formelle struktur legger føringer på organisasjonsatferden, og et institusjonelt perspektiv som åpner for at uformelle normer, tradisjoner, verdier, kulturelt definerte regler og konvensjoner legger føringer på organisasjoners handlingsrom og atferd. Oppgaven finner at Hærens læringsevne i Faryab har vært mangelfull. Det er videre funnet at den mangelfulle læringsevnen kan forklares av både organisasjonsstrukturelle faktorer, og organisasjonskulturelle faktorer. Forklaringer ut fra det instrumentelle perspektivet viser at det er sannsynlig at manglende mål og interesser for læring, uklar arbeidsdeling og utydelig ansvarsfordeling, og manglende kapasitet har forklaringskraft på Hærens mangelfulle læringsevne. Forklaringer ut fra det institusjonelle perspektivet viser at det er sannsynlig at manglende åpenhet knyttet til å dele erfaringer og kritikk skriftlig, og at en begrenset læringskultur kan forklare Hærens mangelfulle læringsevne. Et hovedfunn er at mangler i organisasjonsstrukturen, gjennom manglende mål og interesser for læring, og manglende ansvar og tydelige roller i arbeidet med læring, har sterkest forklaringskraft på Hærens mangelfulle læringsevne. Oppgaven viser imidlertid at de to organisasjonsteoretiske perspektivene ikke er gjensidig utelukkende, og at de er heller ikke tilstrekkelige for å forstå Hærens læringsevne hver for seg.