Sammendrag:

Det er vanskelig å finne klare svar på hva som gir det beste lokaldemokratiet. I sentrum for diskusjonen er spørsmålet om hvilken størrelse lokaldemokratiske enheter skal ha. Debatten berører dilemmaer knyttet til økonomi, demokrati og styringskapasitet der de ulike hensynene vil kunne trekke i ulike retninger. Diskusjonen gir ikke entydige og klare svar på hvor store lokaldemokratiske enheter bør være, men mange europeiske land har gjennomført reformer i kommunestrukturen de siste 20 årene, hvor en reduksjon i antall kommuner har vært målet. Strukturreformer kan enten være nasjonale, obligatoriske og gjennomgripende eller de kan være frivillige og utformet lokalt. Denne oppgaven ser på spenningen som ligger mellom nasjonale initiativ til strukturendring, og den lokale gjennomføringen av disse. Denne oppgaven søker å være et bidrag til å belyse hvordan en nasjonal initiert strukturreform gjennomføres lokalt. Oppgaven spør om det i de lokale prosessene vektlegges de samme argumentene som blir benyttet nasjonalt, eller om det er andre lokalt funderte faktorer som har større vekt. Gjennom en detaljert casestudie av fire norske kommuners diskusjon og utreding av den nasjonale kommunereformen, blir det kartlagt om aktørene i den lokale prosessen vektlegger de generelle nasjonale argumentene eller andre lokale, kontekstuelle forhold. Denne casestudien finner at de nasjonale argumentene for strukturreformen er viktige som motivasjon for lokal gjennomføring av reformen. Samtidig er de sterkeste motargumentene knyttet til et lokalt by-land-forhold. Casen i denne oppgaven illustrerer at en gjennomgripende strukturreform er vanskelig å gjennomføre med lokal frivillighet alene. Det vil alltid herske en viss usikkerhet om hva som blir konsekvensene av en strukturendring. Usikkerhet og forventinger om hvordan egen kommune kommer ut av grenseendringen, bidrar til at lokale temaer kan få en større vekt enn overordnede teoretiske vurderinger