Sammendrag:

Evaluering har i økende grad blitt tatt i bruk av myndigheter som kunnskapsgrunnlag og verktøy for styring og politikkutforming. Disse er ofte utført av eksterne aktører, gjerne private konsulentselskaper eller forskningsinstitutter. Å evaluere er en plikt etter statens økonomireglement. Det produseres nå en mengde evalueringer, og det settes av betydelige midler til formålet. Hvordan evalueringer brukes er derfor et viktig demokratisk anliggende. Økt bruk av evaluering som styringsverktøy har resultert i en rekke initiativ på feltet og det betraktes nå som et eget fagfelt. Det er imidlertid lite erfaringsmateriale om hvordan evalueringer brukes i norske offentlige virksomheter. Denne oppgaven tar derfor sikte på å bidra med kunnskap på feltet. Oppgaven er et kvalitativt case-studie av evalueringsbruk i Innovasjon Norge. Formålet med oppgaven har vært å undersøke hvordan evalueringer tas i bruk i en norsk offentlig virksomhet og hvordan evalueringer bidrar til styring og utvikling? Samtidig omfatter oppgaven en kartlegging av Innovasjon Norges samlede evalueringssystem. Den teoretiske tilnærmingen har vært knyttet til en brukstypologi som er sentral i litteraturen. Disse brukstypene har blitt forstått i lys av et rasjonelt og institusjonelt perspektiv på organisasjoner. Gjennom intervjuer av sentrale nøkkelinformanter i Innovasjon Norge belyser oppgaven hvordan evalueringer påvirker styring og utvikling av organisasjonen. Oppgaven argumentere for at det er nødvendig med en bred tilnærming til hva evalueringsbruk er, for å kunne danne et bilde av den faktiske betydningen de har på virksomheten som gjennomfører dem. Funnene peker i retning av at flere brukstyper er i spill samtidig. Det vil si at evalueringer blant annet har en direkte innvirkning på at beslutninger fattes. Det har indirekte innvirkning, ved at evaluering inngår som en del av et samlet beslutningsgrunnlag. Funnene peker samtidig i retning av at evaluering inngår som en viktig del av virksomhetens behov for å legitimere innsatsen, spesielt i betydning av legitimering ovenfor oppdragsgivende- og bevilgende departementer.