Sammendrag:

Det å analysere en hendelse som er ny i nasjonal sammenheng og som setter etater og befolkning på prøve, kan sies å være viktig for å dra lærdom av fortiden og gi et bedre utgangspunkt for fremtidige hendelser. Målet med forskningsprosjektet er å beskrive og forklare Politiets Sikkerhetstjenestes (PST) håndtering av terrortrusselen sommeren 2014 og ulike samfunnsaktører respons på håndteringen. Temaet for oppgaven er dermed sikkerhet og beredskap med spesielt fokus på terrorisme. Settingen er norsk og tar utgangspunkt i en konkret hendelse, som utgjør oppgavens case. Sommeren 2014 ble den norske befolkning varslet om et mulig terrorangrep. Oppgaven ser på hva som gjorde at det ble slått terroralarm i 2014 og hva som gjorde at denne situasjonen skilte seg ut. Det har blitt gjennomført intervjuer med PST og Politidirektoratet (POD) for å kunne svare på hva som kjennetegnet håndteringen av hendelsen fra disse etatenes side. For å kunne si noe om aktørenes reaksjoner har det også blitt gjennomført en kvalitativ dokumentanalyse av avisartikler, der samfunnsaktørenes reaksjoner har kommet frem. Ideene bak holdningene har gjennom en idéanalyse blitt hentet ut og klassifisert i nøkkelord. Hvorfor PST håndterte hendelsen på denne måten og hvorfor aktørene reagerte som de gjorde forklares ved hjelp av organisasjonsteori, mer spesifikt det instrumentelle perspektivet, kulturperspektivet og myteperspektivet. Undersøkelsen viser at det som var spesielt i 2014 var at terrortrusselen var konkret med tanke på tidspunkt og at all innhentet informasjon tydet på at trusselen var reell. Ettersom bevæpning av politiet ble besluttet nasjonalt, ble det å varsle publikum ansett som nødvendig. Empirien viser at mange av aktørene som var positive til terroralarmen anså varsling som nødvendig, mens av de negative aktørene begrunnet de fleste sin holdning med at alarmen var uforsvarlig. Generelt hadde aktørene svært ulike reaksjoner på terroralarmen. Hovedfunnene fra analysen viser at PSTs håndtering og anbefaling av terroralarm kan betraktes som rasjonell og i tråd med deres mål, verdier og det omgivelsene forventet. Samfunnsaktørenes reaksjoner på terroralarmen var ulike fordi aktørene hadde ulike syn på om terroralarmen var den beste metoden for å nå deres felles mål. Aktørenes ulike reaksjoner kan også forklares ved at de hadde ulike verdier de prioriterte og satt høyest. Hvorvidt myter i omgivelsene påvirket aktørenes reaksjoner kan man vanskelig si noe om.