FORVALTNINGSDATABASEN

Botheim, Ingunn, Anniken Grønli Foss (2016):

Statens tilsyn med kommunen. Organisering, omfang, nytte og forbedringsmuligheter

Oslo, Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT. Difi rapport 2016:5

Publikasjonstype:

Rapport

Fulltekst:

https://www.difi.no/sites/difino/files/difi-rapport_2016-5_statens_tilsyn_med_kommunene._organisering_omfang_nytte_og_forbedringsmuligheter.pdf

Omtale:

https://www.difi.no/rapport/2016/11/statens-tilsyn-med-kommunen-organisering-omfang-nytte-og-forbedringsmuligheter

Antall sider:

76

ISSN-nummer:

1890-6583

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

3276

Disse opplysningene er sist endret:

31/10 2017

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Sammendrag:

Difi har gjennomført en undersøkelse for å fremskaffe mer kunnskap om hvordan det statlige tilsynet med kommunepliktene fungerer i dag for eventuelt å kunne avdekke og foreslå mulige forbedringstiltak. Undersøkelsen viser at fylkesmannsembetene og kommunene stort sett opplever at tilsyn er nyttige og bidrar til læring og bedre kommunale tjenester.

Sammenlignet med tidligere undersøkelser viser denne undersøkelsen at kommunene er mer positive til statlig tilsyn nå enn før. Statlig tilsyn innebærer etter Difis vurdering heller ingen urimelig belastning på kommunene i form av tidsbruk. Samtidig er det enkelte sider ved samordningen av tilsyn som kan bli bedre og det er rom for bedre tilpasning av ulike virkemidler ut fra Fylkesmannens kjennskap til lokale forhold.
Undersøkelsen dekker blant annet følgende problemstillinger:

Hva var omfanget av tilsyn med kommunepliktene i 2015?
Hvordan oppleves samordningen av statlige tilsyn?
Hvordan opplever kommunene og fylkesmannsembetene nytten av tilsyn?

Våre hovedfunn og anbefalinger:
- Undersøkelsen viser at tilsyn oppleves som nyttig både av tilsynsmyndighetene og kommunene. Aktørene mener tilsyn bidrar til læring og til bedre kommunale tjenester.
- Kartleggingen viser at kommunenes tidsbruk knyttet til statlig tilsyn er begrenset. Etter vår vurdering utgjør den ikke en urimelig belastning for kommunene. Fylkesmannsembetenes ressursbruk på tilsyn varierer ut fra faktorer som antall kommuner og folketall i fylket og det er lite hensiktsmessig med en lik fordelingsnøkkel for alle fylkesmannsembeter. Vi mener likevel at det er grunnlag for erfaringsutveksling og læring på tvers av embetene og mellom embetene og nasjonale tilsynsmyndigheter om hva som er et rimelig nivå på tidsbruk på tilsyn.
- Selv om tilsyn oppleves som nyttig, viser undersøkelsen også at veiledning oppleves som like nyttig som tilsyn for å sikre regeletterlevelse. Derfor bør læringsaktiviteter i tilknytning til tilsyn styrkes og det bør gis rom for at Fylkesmannen i større grad kan tilpasse bruken av ulike virkemidler ut fra behovene i kommunene.
- Respondentene fra Fylkesmannen og kommunene mener det samlede omfanget av tilsyn med kommunene er på et hensiktsmessig nivå. Landsomfattende tilsyn bidrar til å sikre enhetlige tilsyn i hele landet. Difi mener det er viktig at de nasjonale tilsynsmyndighetene fortsetter med å identifisere og velge ut de mest relevante temaene for slike tilsyn.
- Fylkesmannen har et særskilt ansvar for samordning av tilsyn mot kommunene. I dag skjer den bl.a. ved utarbeidelse av felles tilsynskalender. Fylkesmannens ulike tilsyn synes godt samordnet, men undersøkelsen viser at samordningen med de andre regionale tilsynsaktørene kan bli bedre. Samordningen av de planlagte tilsynene i tid kan altså bli bedre.
- Fylkesmannsembetene etterlyser i noen grad at de nasjonale tilsynsmyndighetene i større grad samordner tilsynsmetodikk og begrepsbruk etterlyses i noen grad fra. Etter vår vurdering er det ønskelig at de nasjonale tilsynsmyndighetene enes om begrepsbruk og at de jevnlig har erfaringsutveksling og diskusjon om metoder for tilsyn.
- Samordningen med kommunens egenkontroll synes å være svak. Samtidig vil vi presisere at kommunal egenkontroll ikke kan erstatte den eksterne kontrollen tilsyn representerer. Vi mener likevel Fylkesmannen i større grad bør benytte resultater fra kommunenes egenkontroll i sin vurdering av behovet for tilsyn.
- Det er vanskelig å få tilgang til sektorovergripende, samlet informasjon om antallet statlige tilsyn med kommunene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør i samråd med de øvrige departementene vurdere om det er behov for en slik samlet oversikt. Dersom behovet er til stede er det etter vår vurdering viktig å unngå nye rapporteringskrav og heller se på mulighetene for å videreutvikle tilsynskalendrene som Fylkesmannen benytter.

Om undersøkelsen
Difi har gjennomført denne undersøkelsen på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. For å svare på de ovennevnte problemstillingene har vi benyttet oss av følgende data:
- to spørreundersøkelser til fylkesmannsembetene og alle kommunene i Hedmark og Møre og Romsdal
- semi-strukturete intervjuer hos nasjonale tilsynsmyndigheter
- dokumentstudier av sentrale styringsdokumenter til embetene og virksomhetene
- en casestudie av et tilsyn
- en informasjonsinnhenting blant alle Fylkesmennene og kommunene i Hedmark og Møre og Romsdal