Sammendrag:

Denne studien undersøker hvilke forventninger offiserer og spesialister i Hæren har til ledelse ved innføring av ny ordning for militært tilsatte (militærordningen). Ordningen ble formelt iverksatt i Forsvaret 1. januar 2016 og markerer opprettelsen av et nytt personellsystem med to komplementære gradsstrukturer. Innen 2024 forventes det at 70 prosent av militært personell skal være spesialister (OR, other ranks) mens de resterende 30 prosentene skal være offiserer (OF, officer).

Det har naturlig nok vært lite forskning på militærordningen ettersom implementeringen pågår for fullt i hele Forsvaret. Å si noe sikkert om hva militærordningen innebærer for ledelse i Hæren, vil være vanskelig før ordningen er tilstrekkelig implementert. Derimot vil kunnskap om offiserenes og spesialistenes forventinger til ledelse i Hæren kunne gi verdifull innsikt som kan nyttes i den videre implementeringen av militærordningen.

Studien har gjennomført seks gruppeintervjuer med offiserer og spesialister i tre bataljoner. Resultatene fra disse gruppeintervjuene viser at det er motstridene forventinger blant offiserene og spesialistene som kan påvirke den videre implementeringen og hvorvidt man oppnår intensjonen med militærordningen.

Funnene i denne studien peker på at det primært er to utfordringer knyttet til innføringen av den nye ordningen. For det første tyder funnene på at man ikke har tatt tilstrekkelig høyde for den eksisterende hærkulturen. Ordningen oppfattes til dels å være i strid med grunnleggende verdier noe som bidrar til at offiserer og spesialister konkurrerer om de gjeveste oppgavene. Selv om Hæren har uttrykt at innføringen vil kreve en kulturendring, kan det virke som viktigheten av kulturaspektet så langt er undervurdert.

For det andre er selve måten ordningen har blitt innført på et undervurdert aspekt. Kommunikasjonen fra ledelsen i Hæren og det ensidige fokus på spesialistkorpset har bidratt til å skape skepsis spesielt blant offiserene. Dette har gitt følgefeil som kan bidra til å gjøre implementeringen av ordningen vanskeligere. I avdelinger hvor man har hatt en grundig prosess som involverer begge gruppene, er skepsisen langt mindre.


Summary
On 1 January 2016, the Norwegian Armed Forces reintroduced non-commissioned officers (NCOs) in all service branches, having had a single rank tier since 1975. The new military rank structure is based on NATO-standard. By 2024, 70% of enlisted personnel are expected to fall into the Specialist Corps (OR, other ranks), while the remaining 30% will be part of the Officer Corps (OF, officer).

This thesis examines the expectations among officers (OF) and NCOs with regards to leadership in the Norwegian Army as the new rank structure is implemented. Naturally, as the implementation is still ongoing throughout the Norwegian Armed Forces, research into this new ranking system is sparse. Until the system is more widely implemented making any kind of bold statement about what the new structure will entail with regard to leadership in the Norwegian Army would be presumptuous. However, insight into expectations held by these officers and specialists would be valuable as the process of implementation continues.

During the study, six group interviews with officers and specialists from three separate battalions have been carried out. The results indicate contradicting expectations which may affect the chances of successfully obtaining the intended benefits of implementing the structure.

The findings suggest two prominent challenges. One is that the existing culture within the army has not been sufficiently accounted for. The new rank structure is regarded as contradictory to the basic values held by army personnel, resulting in officers and specialists competing for the more popular tasks. Thus, the cultural aspect seems to have been underestimated so far.

The second aspect which seems to have been underestimated is the manner of which the structure has been implemented. The communication from the Norwegian Army management and the perceived singular focus on the Specialist Corps has given rise to unease amongst officers in particular, which has resulted in further problems which may contribute to increased difficulty as the implementation is brought forward. Divisions where both groups have been involved in thorough processes, display a notably more positive expectation.