Sammendrag:

Denne studien hadde til hensikt å avklare om det var de «best kvalifiserte» yrkesoffiserene som har valgt å slutte i Hæren, og i hvilken grad denne frivillige gjennomtrekken kunne predikeres. For å sannsynliggjøre dette ble det tatt utgangspunkt i alt yrkesbefal i Hæren med grunnleggende offisers utdanning. Videre kriteria for å bli inkludert i studien inneholdt begrensninger i forhold til at offiserene ikke var eldre enn 35 år, og at offiserene hadde status som ansatt eller sluttet i tidsperioden 2010-2015. Utvalget ble inndelt i to grupper og sammenlignet med hverandre. Den første gruppen bestod av yrkesbefalet som hadde sluttet, og ble i studien kalt gjennomtrekksgruppen. Den andre gruppen bestod av yrkesbefalet som var ansatt, og ble i studien definert som sammenligningsgruppen. For å måle og vurdere «best kvalifisert» nyttet studien følgende prediktor-variabler; karakter på alminnelig evnenivå, gjennomsnittskarakter fra siste tre hovedinntrykk fra tjenesteuttalelser, antall kontigenter i internasjonal tjeneste og karakter fra siste avlagte årlige prøve for befal.

Studiens analysedel avdekket ingen signifikante forskjeller for tre av prediktorene, men fant en signifikant forskjell for den siste; «årlig prøve for befal». Her ble det påvist en betydelig gruppeforskjell som indikerte at yrkesbefal som hadde oppnådd karakter 4 eller bedre på denne variabelen, hadde en statistisk signifikant større sannsynlighet for å tilhøre sammenligningsgruppen enn dem som skåret med en lavere karakter. I praksis vil det si at offiserene som valgte å slutte, i snitt hadde en betydelig dårligere fysisk kapasitet enn sammenligningsgruppen. Funn i studiet ble videre diskutert opp mot relevant teori og forskning innenfor frivillig gjennomtrekk, og ble avslutningsvis kort diskutert i sammenheng med strategisk kompetansestyring.

Oppsummert kan det konkluderes med at det ikke er de «best kvalifiserte» yrkesoffiserene som velger å slutte i Hæren. Videre at den frivillige gjennomtrekken i noe grad kan predikeres basert på én betydelig gruppeforskjell, men at den praktiske verdien anses liten da funnet ikke kan si noe om årsak-virkning.