Sammendrag:

Denne studien har til hensikt å undersøke fenomenet risikovillighet hos nåværende kadetter ved Hærens Krigsskole. Undersøkelsen er knyttet til Forsvarets valgte ledelsesfilosofi Oppdragsbasert ledelse (OBL) og spørsmålet om hvorvidt dens krav til risikovillighet faktisk preger holdningene og egenskapene til hærens fremtidige ledere. Studien har en kvantitativ metodisk tilnærming hvor Hær-kadettene har blitt sammenliknet med et representativt tilfeldig utvalg fra den norske sivilbefolkningen i forhold til fire ulike former for risikovillighet.

Studien støtter seg på teori knyttet til sivil-militære relasjoner som har ulike tilnærminger til den militære institusjons rolle i samfunnet og hvilke krefter som påvirker den militære yrkesutøveren. Oppgaven har reist følgende problemstilling: Gjenspeiles Forsvarets ledelsesfilosofi og dens krav til risikovillighet hos kadetter ved Hærens Krigsskole når denne gruppen sammenliknes med et tilfeldig representativt utvalg fra den norske sivilbefolkningen?

Studiens funn viser at Hær-kadettene er signifikant mer risikovillige innenfor tre av fire ulike risikodimensjoner. Disse dimensjonene er knyttet til fysisk-, prestasjons- og eksistensiell risikovillighet, der den største divergensen mellom utvalgene ble identifisert innenfor fysisk risikovillighet. I forhold til den siste risikoformen – intellektuell risikovillighet fant undersøkelsen i liten grad noen forskjell mellom utvalgene.

Hær-kadettenes signifikant høyere villighet til å ta fysisk-, prestasjons- og eksistensiell risiko forklares i denne studien gjennom en tiltagende profesjonalisme i Hæren. Studien argumenterer videre, støttet av relevant forskning på feltet, for at en slik utvikling må sees i sammenheng med at en omfattende deltakelse i internasjonale operasjoner, spesielt i Afghanistan, har bidratt til en profesjonsidentitet orientert mot klassiske krigsnormer. En relativt lik grad av intellektuell risikovillighet i utvalgene forklares videre gjennom faktorene konsensus og konformitet. Oppgaven løfter her frem en påstand om at konsensus- og konformitetskrav i forsvarsorganisasjonen kan virke hemmende på en annerkjennelse av behovet for intellektuell risikovillighet blant offiserer.

Studiens resultater bør sees i lys av at risikovillighet er et utfordrende fenomen å måle. Allikevel kan studiens funn være et konstruktivt bidrag til debatten omkring hva slags egenskaper vi bør prioritere hos militære ledere i fremtiden.