Sammendrag:

Cyberforsvaret er en videreføring av Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Navneendringen og etableringen ble besluttet av Stortinget i 2012. Cyberforsvaret har en kompleks oppdragsportefølje, oppgavene spenner vidt og organisasjonen er preget av arv fra gammel organisasjonsstruktur.

Dette er en kvalitativ empirisk undersøkelse av samhandling i Cyberforsvaret. Studien vil besvare følgende spørsmål: Har Cyberforsvarets avdelinger felles forståelse for organisasjonens oppgaver? For å belyse problemstillingen i bredde og dybde er analysen basert på intervjuer i kombinasjon med en studie av faglitteratur og dokumenter. Utvalget består av offiserer med flere års erfaring fra Cyberforsvaret. Flertallet av respondentene har også noe av sin utdanning og bakgrunn fra Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Dette innebærer at de besitter kunnskap og har innsikt i de endringer etableringen av Cyberforsvaret har medført.

Hovedfunnet er at Cyberforsvarets avdelinger ikke har felles forståelse for organisasjonens oppgaver. Gitt metoden og det begrensede antall respondenter kan ikke funnene generaliseres, men enkelte årsakssammenhenger er identifisert. Funnene indikerer at samhandling i Cyberforsvaret kun foregår mellom avdelinger og aktører som er gjensidig avhengig av hverandre. Dette kan årsaksforklares med det brede spekteret av oppgaver og svært ulike fagmiljøer. Organisasjonsstrukturen omtales som dysfunksjonell, kommandolinjene er ikke klare og utfordringer på nivåene over de undersøkte avdelingene preger organisasjonen. Som en konsekvens av dette er det manglende tillit til avdelingen de er underlagt. De avdelingsvise prestasjonene er en medvirkende årsak til at Cyberforsvaret i helhet løser sine oppgaver. De avdelingsvise prestasjonene er imidlertid et resultat av selvstendig oppdragsløsning, kun avhengige av enkelte andre aktører. Ansvar og myndighet er ikke tydelig avklart. Dette kan skyldes at organisasjonen fremdeles er ung og i sine formative år.


Summary
The Norwegian Armed Forces Cyber Defence is a continuation of the Armed Forces Information Infrastructure. The change of name and the establishment was decided by the Parliament in 2012. The Cyber Defence has a complex mission portfolio, their task has a wide range and the organization is characterized by heritage from an old structure.

This is a qualitative empirically investigation of interaction in the Cyber Defence. The study will answer following question: “Have the departments in the Cyber Defence common understanding of the organizations tasks?” To enlighten the issue broadly, the analysis is based on interviews in combination with a study of literature and documents. The selection consists of officers with several years of experience from the Cyber Defence. The majority of the respondents also have some of their education and background from the Armed Forces Information Infrastructure. This means they possess knowledge and have insight in those changes the establishment of the Cyber Defence have caused.

The main finding is that departments within the Cyber Defence not have a common understanding of the organizations tasks. Given the method and the limited number of respondents, the findings cannot be generalized, but certain causes of action are identified. The findings indicate that interaction in the Cyber Defence only takes place between departments who are equally dependent on each other. The wide range of tasks and very different academic environment can explain this. The organization structure is reviewed as dysfunctional, the lines of command are not straight and the challenges on the level above the examined departments characterize the organization. As a consequence of this, there is a lack of confidence between the levels in the organization.