Sammendrag:

Denne oppgaven ser på prestasjonsbasert logistikk (PBL) i norsk militær sammenheng. Gjennom en, i hovedsak, induktiv analyse identifiseres hvilke faktorer som fremmer utvikling og bruk av PBL (PBL enablers), og hvilke faktorer som hemmer utvikling og bruk av PBL (PBL barriers), i Forsvaret. Oppgaven gjør et dypdykk innen erfaringer fra PBL-avtaler knyttet til drift og vedlikehold av motor F100 til F-16 kampfly og vedlikehold på C-130J Hercules transportfly. I andre land er det gjennomført en rekke undersøkelser for å avdekke slike enablers og barriers til PBL. Det er derimot flere forhold som tilsier at Norge er i en annen situasjon. Hensikten med denne oppgaven har derfor vært å utrede hvilke faktorer som gjør seg gjeldene i Norge, og å etablere norsk empiri på området. Oppgaven identifiserer noen tydelige enablers og barriers for PBL i Norge. Forbedret leveranse, informasjonsdeling og tillit fremmer PBL, mens manglende vektlegging av Supply Chain Management hemmer PBL. Dette er forhold som i noen grad også kan bekreftes med basis i andre lands erfaringer. Et av hovedfunnene i denne oppgaven er at en rekke faktorer bærer i seg elementer som både fremmer og hemmer PBL avhengig av kontekst. Disse faktorene er økonomi, beredskap, kompetanse, systemkompleksitet, strategi, lover og regler. Dette funnet er avvikende fra andre lands erfaringer hvor faktorer enten blir kategorisert som enablers eller barriers, men ikke både og. Teori omkring PBL forfekter derimot at PBL-avtaler ofte er meget ulike og følger sine egne løp – det er med andre ord ingen one size fits all tilnærming til PBL. Dette tilsier at det kan finnes ulike meninger om PBL og om hva som vil fungere for hver enkelt avtale. I et hermeneutisk perspektiv tilsier dette at avtalene må forstås kontekstavhengig. Denne oppgaven avdekker at det eksisterer forskjeller mellom hva som anses å være PBL enablers og barriers mellom ulike nasjoner og mellom de norske avtalene og andre nasjoner. Dette tilsier at en ensidig søken etter andre lands empiri på dette området kan være feilaktig. Videre eksisterer det relativt stor empirisk konvergens mellom de norske avtalene, noe som kan tyde på at det eksisterer generaliserbare erfaringer på bakgrunn av de undersøkte PBL-avtalene. Oppgaven kan dermed antas å ha noe overføringsverdi på andre PBL-avtaler på komponent- og subsystemnivå innenfor flysystemer i Norge. Likevel er det verdt å merke seg at oppgavens empiri skriver seg fra et begrenset empirisk utvalg, og at det vil være vanskelig å trekke tydelige generaliserbare erfaringer. Oppgavens funn bør snarere benyttes som grunnlag for videre forskning og undersøkelser på norske forhold.