FORVALTNINGSDATABASEN

Kjell Inge Bjerga & Gullow Gjeseth (2010):

Heimevernet og Hæren. Landforsvaret stykkevis og delt - eller helt?

Oslo, INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER (IFS)

Publikasjonstype:

Notat

Fulltekst:

https://forsvaret.no/ifs/Oslo-Files-22010-Heimevernhaer

Omtale:

http://hdl.handle.net/11250/99276

Antall sider:

101

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

3335

Disse opplysningene er sist endret:

16/11 2017

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Sammendrag:

Denne studien analyserer utviklingen av det norske landforsvaret fra 1944 til 2010 og vurderer forholdet mellom de to nøkkelkomponentene i det territorielle forsvaret: Heimevernet og Hæren. Tre organisasjonsmodeller blir diskutert. Den første er å slå sammen Heimevernet og Hæren til én enhet. Den andre er å ha Heimevernet som en forsvarsgren på linje med de andre. Denne løsningen ble gjennomført i 1970. Den tredje måten er å organisere landforsvaret ved en delvis sammenslåing av Heimevernet og Hæren.

Ifølge forfatterne er det i dag flere gode grunner til at Heimevernet og Hæren burde slås sammen til ett Landforsvar. Begge grener er dag såpass små at det verken budsjettmessig eller operasjonelt gir mening å holde dem atskilt. Enda viktigere er det at norske myndigheters syn på den internasjonale situasjonen er endret de siste fem årene. I 2001–2002 vurderte regjeringen trusselen mot norsk territorium som nærmest ikke-eksisterende. I dag peker regjeringen på de store globale utfordringene som resultat av en kompleks og multipolar verden. For Norges del betyr det geopolitiske utfordringer i Norges nærområder. Den uforutsigbare sikkerhetspolitiske situasjonen krever en styrking av beredskapen og det territorielle Forsvaret.

Summary
This Oslo File analyses the development of Norwegian territorial defence from 1944 to 2010 and sheds light on relations between the two key components of he territorial defence: the Home Guard and the Army. Three models of organising territorial defence are discussed. The first is to merge the Home Guard and the Army into one organisation. The second is to have the Home Guard as a single service at the same level as the other three. This model was implemented in 1970, and today the Home Guard is an autonomous service. It is larger (40,000) than the Army (7,800), and it is since 2006 responsible for Norway’s territorial defence. The third way of organising territorial defence is partial integration of the Home Guard and Army.

Today, there are several reasons why the Home Guard and the Army should be merged into a single, comprehensive Land Defence. First, both are now so small that it hardly makes sense to keep them separated, either economic-administratively or military-operationally. Second, Norway has changed its perceptions of the international situation over the last five years. In 2001–2002 the Government perceived the external military threat against Norwegian territory as virtually nonexistent. Today, the Government highlights the complexity of the new multi-polar world order, the huge global challenges it brings in its wake and, not least, the geopolitical challenges on Norway’s doorstep. The very unpredictability of the situation thus warrants a strengthening of national readiness and territorial defence.