Sammendrag:

Militært personell blir skadd og drept ikke bare i operasjoner, men også i ordinær tjeneste i fredstid. Sjøforsvaret har i en årrekke arbeidet med å implementere et helhetlig system for sikkerhetsstyring. Forsvarssjefens direktiv legger til rette for at sikkerhetsstyring skal bidra til å utvikle en god sikkerhetskultur. Imidlertid har de ulike avdelingene i Sjøforsvaret lenge hatt sine egne måter å styre sikkerheten på. I denne studien stiller spørsmålet: Er sikkerhetskulturen påvirket av systematisk sikkerhetsstyring i Sjøforsvaret, og i så fall hvordan? Jeg har operasjonalisert begrepet sikkerhetskultur som en del av organisasjonskulturen. Ved å bruke Edgard Scheins nivåinndeling av organisasjonskulturen og Cooper og Phillips gjensidighetsmodell for sikkerhetskultur, ble tre hovedvariabler definert: ”Sikkerhetsantakelser” er hva personellet tror om sikkerhet – det vil si deres mentale modell for hvordan sikkerheten ivaretas. ”Sikkerhetsstyring” representerer organisasjonens uttalte regler og normer for å ivareta sikkerheten. ”Sikkerhetsadferd” er det som kan observeres. Studien er basert på en spørreundersøkelse med 374 respondenter i Sjøforsvaret. Utvalget representerer ca 20% av populasjonen. Jeg finner at Sjøforsvaret skårer relativt høyt sammenlignet med sivil næring. Videre identifiserer jeg styrker og svakheter innen del-områder av sikkerhetskulturen. De tre hovedvariablene ble funnet ved bruk av faktoranalyse. Adferdsaspektet bestod av ”forebyggende adferd” og ”læringsadferd”. Innen sikkerhetsantakelser varierte resultatet lite. Sikkerhetsadferd og sikkerhetsstyring samvarierte imidlertid betydelig med fartøystype/avdeling og tjenestetid.

Jeg fant at høy skåre på sikkerhetsstyring også gav høy skåre de andre sikkerhetskulturaspektene. Jeg gjennomførte en multivariat hierarkisk test for å finne ut hvordan kulturaspektene hang sammen. Her fant jeg støtte for gjensidig sammenheng i større grad enn hierarki. Studien sår derfor tvil om Scheins mye benyttede modell for organisasjonskultur er riktig med hensyn til sin hierarkiske struktur. Studien konkluderer videre med at sikkerhetskulturen i Sjøforsvaret lot seg måle med tre hovedvariabler, hvor sikkerhetsstyring var en av dem. God sikkerhetsstyring gir signifikant bedre nivå på de øvrige sikkerhetskulturaspekt og den gjensidige sammenhengen viser at sikkerhetsstyring kan fungere som en katalysator for utvikling av en god sikkerhetskultur.