Sammendrag:

I de siste 200 år har staten forvaltet det legitime voldsmonopolet. Likevel har det siden 1990-tallet vært en voldsom vekst i markedet for private militære tjenester. Aktørene på dette markedet opptrer i selskapsform som legitime foretningsforetak. Disse private militære firmaene (PMF) er svært aktive der det er pågående konflikter som i Irak og Afghanistan. Selv om Norge har en restriktiv policy i forhold til å engasjere og samarbeide med slike, blir PMF aktører i operasjonsområdet som også norske militære styrker må forholde seg til.

Målet med denne eksplorerende undersøkelsen er å avdekke og beskrive de operative utfordringer som norske styrker på taktisk nivå opplever i møte med PMF. Undersøkelsen baserer seg hovedsakelig på kvalitative intervjuer med norsk militært personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i Afghanistan og Irak.

Undersøkelsen viser at det foregår både formell og uformell interaksjon mellom PMF og norske styrker. Slik interaksjon forekommer fordi policyen synes lite kjent på taktisk nivå og fordi det betraktes som vanskelig å operere uten både formelt og uformelt samarbeid med PMF da de er en del av operasjonsmiljøet. Interaksjonen fører til en rekke nye utfordringer.

PMF står utenfor den militære kommandolinjen og vanskeliggjør kommando og kontroll for militære sjefer. Deres tilstedeværelse kompliserer planlegging og gjennomføring av operasjoner på alle nivå. Det er vanskelig å skille PMF fra militære styrker eller politi, og de visker ut skillet mellom sivil og militær på en måte som skaper usikkerhet og misforståelser.

PMF oppleves som en direkte og indirekte trussel, og skaper utfordringer i forhold til styrkebeskyttelse. De påvirker hvordan militære styrker løser sine oppdrag, og deres aktivitet bidrar til å gjøre det vanskeligere å nå militære mål.

Undersøkelsen viser at det hersker en generelt negativ holdning til PMF som fenomen. Likevel nyter personellet i mange PMF respekt og behandles som andre egne styrker.

Det fremkommer også at norske soldater og befal rekrutteres til PMF. Dette vil sannsynligvis tilta, og på sikt skape utfordringer i forhold til operasjonssikkerhet og lojalitet. Samtidig bidrar en kombinasjon av dårlig kommunisert policy og en utstrakt pragmatisme til at norske styrker deltar i operasjoner som ikke vil finne politisk støtte, og som kan være i strid med internasjonal humanitær rett.

En kortfattet sammenlikning viser at svært mange av de utfordringene som norske styrker opplever er sammenfallende med amerikanske erfaringer fra Irak.