Sammendrag:

Cyberdomenet er grenseløst og bidrar til at hele verden deler kontaktflate, avstandene er korte og teknologien er allment tilgjengelig i store deler av verden. Cyberangrep oppfattes i dag som en av de fremste truslene mot norsk sikkerhet, og feltet muliggjør nye former for angrep med lavere kostnad og enklere midler. Norge er et av verdens mest digitaliserte land, og et storskala angrep mot kritisk digital infrastruktur vil kunne ha enorme konsekvenser. Norges digitale sikkerhet beskrives som lav og muligheten for en styrking av cybersikkerheten utredes per i dag. Det finnes politisk vilje til å utvikle et nytt digitalt grenseforsvar, men hvordan dette kan implementeres er ennå uklart. Denne studien kartlegger det digitale trusselbildet i Norge, og analyserer drivkreftene bak sikkerhetspolitikken på cyberfeltet, med utgangspunkt i de teoretiske perspektivene realisme, liberalisme og konstruktivisme. Sentralt for oppgaven er hva det digitale trusselbildet består av samt hvordan det presenteres, og dernest hva som former sikkerhetspolitikken på cyberfeltet. Studien benytter en form for policyanalyse med tre analysenivåer (individ, stat og globale omgivelser) og identifiserer drivkrefter bak sikkerhetspolitikken i lys av de teoretiske perspektivene.