Sammendrag:

I 2017 fikk Norge på plass plusskundeordningen, et regelverk for strømkunders egenproduksjon av strøm. Det er nå klare rammebetingelser for strømkunder som vil investere i sitt eget solkraftverk og levere inn på nettet, såkalte plusskunder. Studien omfatter prosessen med etablering av plusskundeordningen, en prosess som tok 8 år, og som i sin kjerne var en teknisk forskriftsendring. Prosessen ble påvirket av NVE, nettselskap og interesseorganisasjoner på den ene siden, og politiske aktører på den andre. Det ble politikk av det.

Teorimodellen som benyttes er en flerfelts-modell, tidligere mest benyttet til å analysere policyprosesser innen klimafeltet. I denne studien brukes den til å analysere opphav og utvikling av plusskundeordningen, under påvirkning av et organisasjonsfelt (plusskundefeltet) og et nasjonalt politikkfelt. Ved hjelp av teori om policydiffusjon analyseres påvirkning fra de europeiske omgivelser. Forskningsspørsmålet er: Hvorfor innførte Norge plusskundeordningen, og hvordan utviklet den seg i perioden 2009 – 2017. Det er også, med utgangspunkt i teorien, formulert tre teoretiske forventninger (hypoteser) knyttet til organisasjonsfeltet, politikkfeltet og policydiffusjon.

Metoden som benyttes for datainnsamling er prosess-sporing, hvor man går igjennom tidsforløpet og gjør nøyere undersøkelser på betydningsfulle tidspunkter. Data hentes fra analyse av dokumenter og semistrukturerte intervjuer av 12 nøkkelpersoner fra politikkfeltet og organisasjonsfeltet. Intervjuene var ansikt til ansikt, med unntak av to telefonintervjuer. Etter intervjuene ble det gjennomført en supplerende data-analyse.

I perioden 2009-2013 var det liten politiske interesse for plusskunder, og utviklingen foregikk i et lite organisasjonsfelt bestående av NVE og Hafslund og med bidrag fra plusskundeentreprenøren Kjell Eikland. I 2014 lanserte NVE sitt første forslag til permanent plusskundeordning, og den politiske interessen økte. Enovastøtte til solkraft ble etablert, og plusskundefeltet ble kraftig utvidet med en sol- og miljøfraksjon. NVE kom i 2015 med en tilleggshøring som i realiteten innskrenket plusskundenes rettigheter. Dette trigget en kraftig reaksjon fra sol- og miljøfraksjonen. Politikerne kom på banen og korrigerte utviklingen i to viktige saker: For det første retten til elsertifikater for hele produksjonen, og for det andre muligheten for at borettslag skal kunne bli plusskunde. Sakene ble frontet av energikomiteens leder Ola Elvestuen (V) og Heikki Holmås (SV). I 2016 fastsatte departementet den endelige forskriften for plusskunder og fra 1.januar 2017 trådte forskriften i kraft.

Plusskundeordningen hadde et department/direktoratstyrt teknisk opphav, men fikk energipolitisk interesse på bakgrunn av innspill fra klima/miljø- og solfraksjonen i plusskundefeltet. Denne situasjonen åpnet opp for politisk entreprenørskap. Dette viser hvor viktig det er å se feltene i sammenheng og ikke undervurdere enkeltpolitikeres gjennomslagskraft.

Denne studien kan betraktes som et case av en generell problemstilling som omhandler politikkområder som er lavt på agendaen i dag, men som er av stor betydning for den det angår, og som kan ha vekstpotensial framover. Når det fremtidige kraftsystemet forventes å få større innslag av småskala, distribuerte og kundenære løsninger, kan studiens resultater ha overføringsverdi når policyprosesser skal forstås og forklares.