FORVALTNINGSDATABASEN

Oddbjørg Bakli, Ingunn Botheim, Vivi Lassen (2018):

Evaluering av nærpolitireformen Statusrapport 2017. Difi rapport 2018:2

Oslo, Direktoratet for forvaltning og ikt

Publikasjonstype:

Rapport

Fulltekst:

https://www.difi.no/sites/difino/files/18_2_evaluering_av_naerpolitireformen_2017.pdf

Omtale:

https://www.difi.no/rapport/2018/03/evaluering-av-naerpolitireformen-statusrapport-2017

Antall sider:

57

ISSN-nummer:

1890-6583

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

3403

Disse opplysningene er sist endret:

19/11 2020

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Sammendrag:

Reformen er i all hovedsak i rute

Nærpolitireformen er en omfattende reform. Den inneholder både organisatoriske endringer og kvalitative tiltak som skal gjennomføres innen 2020. 2017 har vært et krevende år, men i hovedsak har reformarbeidet gått som planlagt. Det er enkelte avvik fra masterplanen som ble revidert i mai 2017, men det må påregnes i en så omfattende reform. Hovedtiltakene er på plass:
- Tjenestestedsstrukturen ble fastlagt i mai 2017
- Politikontaktene ble oppnevnt i juni 2017
- Politiarbeid på stedet og etterforskningsløftet er startet opp
- En rekke tiltak innen kultur, holdninger og ledelse er satt i gang
- Personalløpet er inne i sluttfasen
- IKT-området er styrket

Befolkningens tillit til politiet har økt fra 2016 til 2017
Til tross for mange reformaktiviteter og til dels negativ medieoppmerksomhet, har befolkningens tillit til politiet økt i 2017. Medarbeiderundersøkelsen fra 2017 viser at også medarbeiderne i politiet er noe mer optimistiske med hensyn til positive effekter av reformen enn de var i 2016.

Planlegging og gjennomføring tar mye tid og kapasitet
2017 har vært preget av tilrettelegging og gjennomføring av tiltak som inngår i reformen. Særlig strukturdelen, med et omfattende personalløp hvor alle ansatte skal innplasseres på nytt, har tatt mye tid og kapasitet. Det har i noen grad gått ut over kjerneoppgavene som politiet skal utføre. Lavere straffesaksproduksjon er utfordrende både for etaten selv, for omgivelsene og for de styrende myndigheter. Det viktigste nå er både å sikre at reformen blir prioritert og å akseptere at det vil ta tid å hente ut de store gevinstene av reformen.

Kommunene er avventende til reformen
Representanter for kommunene har ulike forventninger til reformen. De fleste større byer og tettsteder regner kun med mindre endringer. På steder der lensmannskontoret er nedlagt, er holdningen mer avventende. Her er de mer usikre på hvordan ordningen med politikontakt vil fungere i praksis, og om den lokale forankringen blir god nok.

Difis vurderinger og anbefalinger
Selv om arbeidet med reformen er i rute, er det fortsatt utfordringer i den videre gjennomføringen. Utfordringene knytter seg særlig til at det er krevende å stå i reformprosess over så lang tid. Det krever utholdenhet både hos ledere og medarbeidere.
På grunnlag av de utfordringene politiet står overfor anbefaler Difi:
- Organisasjonsstrukturen er besluttet og siste innplassering av medarbeidere skal skje i løpet av mars 2018. Nå må innholdet i reformen prioriteres. Det krever tydelig og god ledelse som evner å få de ansatte med seg i det videre utviklingsarbeidet.
- God styring i hele styringskjeden er avgjørende for en vellykket reform. Det er fortsatt behov for mer langsiktighet i styringen. Den må heller ikke være for detaljorientert.
- Både Justis- og beredskapsdepartementet og politiet selv må sikre god balanse mellom reformtiltak og økonomi. De må avpasse ambisjonene til hva som er økonomisk mulig.
- Målkonflikter og spenninger i reformen må avveies og balanseres. Det gjelder spesielt balansen mellom spesialisering og økt lokal tilstedeværelse.
- Politimestrene må få og utnytte sitt handlingsrom. De må evne å balansere kravet til likere tjenester over hele landet med de særlige utfordringer det enkelte politidistrikt står overfor.
- Ledelse er viktig for å gjennomføre reformen. Det er satt i gang mange tiltak, men de må nå bredere ut. Alle ledere, men særlig førstelinjeledere, må settes i stand til å gi relevant og realistisk informasjon til sine medarbeidere.
- Politimestrene må være tydelige på hva som er ønsket kultur og ledelse i deres distrikt og sette temaet eksplisitt på dagsordenen.
- Politiet bør vektlegge etatens samlede kompetansebehov mer enn antall politiansatte per tusen. Endringer i kriminalitetsbildet og teknologisk utvikling stiller nye krav til kompetansesammensetning og kapasitet i politiet.
- Mer trykk på digitalisering er nødvendig. Teknologi og økt digitalisering er en forutsetning for å nå målene med reformen. En samordnet strategi for hvordan etterslepet på IKT-området skal hentes inn må utarbeides.