Sammendrag:

Fondet Norfund er et norsk bistandspolitisk verktøy som skal bidra til utvikling gjennom investeringer i privat sektor i utviklingsland. Siden fondets oppstart har det i økende grad benyttet seg av ”Offshore Financial Centres” som bosted for investeringer som skal gå til utviklingslandene, og den afrikanske øystaten Mauritius benyttes hyppig til dette. I denne utredningen analyseres omfanget av Norfunds investeringer gjennom Mauritius til utviklingsland. Formålet er å svare på i hvilken grad investering via tredjelandet er nødvendig, samt hva som er konsekvensene av denne praksisen.

Gjennom analyser av Mauritius med hensyn på lovverk og posisjonering mot utenlandske aktører, vurderes jurisdiksjonen til å være et skatteparadis preget av hemmelighold. Mauritius deltar aktivt i dagsaktuelt internasjonalt arbeid innen bekjempelse av skadelig skattepraksis, men da mye av dette arbeidet mangler troverdighet og effektiv funksjon, anses jurisdiksjonen likevel som et regime med skadelige effekter på vekst i utviklingsland.

Ved å drøfte Norfunds argumenter for hvorfor de benytter seg av Mauritius, vurderes det at særlig utviklingslands svake systemer og infrastruktur anses som en legitim grunn for bruken av tredjelandet. Derimot er det begrenset hold i argumenter som omfatter at Mauritius benyttes av hensyn til medinvestorer og for å unngå dobbeltbeskatning. Det avdekkes også at det er mulig for Norfund å benytte seg av alternative løsninger, noe de til en viss grad også gjør.

Det konkluderes med at det i enkelte investeringsscenarier pr. dags dato er nødvendig for Norfund å kanalisere investeringer gjennom Mauritius. Det er derimot potensiale for å redusere bruken. I henhold til konsekvenser, konkluderes det med at Norfund sin bruk av Mauritius ikke direkte svekker utviklingseffekter fra investeringene deres. En negativ konsekvens ved denne investeringspraksisen er derimot at Norfund legitimerer et regime som svekker utvikling i de minst utviklede landene. Effekten fra mange av OECDs tiltak mot skadelig skattepraksis er likevel ikke kjent, og det er mulig at Mauritius kan bli en mer åpen aktør i fremtiden.