Sammendrag:

Etatsstyring er et populært studieområde, der foreliggende forskning i all hovedsak dreier seg om forholdet mellom ett departement og én underliggende virksomhet. Denne oppgaven omhandler etatsstyringen av underliggende virksomhet med flere oppdragsgivere involvert. Innovasjon Norge er i norsk offentlig sektor i en særstilling i så måte, med 42 ulike oppdragsgivere fra ulike forvaltningsnivå. Med utvikling av et nytt mål- og resultatstyringssystem i 2013, var målet en overordnet målstyring av Innovasjon Norge og en reduksjon i detaljeringsgraden for alle oppdragsgiverne. Det nye mål- og resultatstyrings- systemet la opp til et høyt ambisjonsnivå hvor god koordinering av alle oppdragsgiverne er avgjørende for å lykkes. Med hjelp av intervjuer og innholdsanalyser av oppdragsbrev samt en gjennomgang av etatsstyringsmøter, svarer jeg på om omlegging til nytt mål- og resultatstyringssystem faktisk har ført til en overordnet styring av Innovasjon Norge. Utvalget av oppdragsgivere består av Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nordland fylkeskommune. Det empiriske materialet blir analysert i lys av prinsipal-agent-teori som er mye brukt i studiet av etatsstyring. Oppgaven gjør imidlertid også bruk av stewardship-teori, som er en relativt ny teori og som i liten grad tidligere er empirisk testet. Med utgangspunkt i det høye antallet oppdragsgivere, så forventes det funn av flerprinsipal-problematikk som beskrevet i prinsipal-agent-teori. Studien viser at majoriteten av oppdragsgiverne i utvalget har en markant reduksjon i detaljeringsgraden i oppdragsbrevene til Innovasjon Norge i perioden fra 2011 til 2015. Dette indikerer at omleggingen i stor grad var en suksess. Dette beskrives best med hjelp av stewardship-teori, noe som går mot den teoretiske forventningen. Likevel har intervjuene avdekket flere aspekter av etatsstyringen som best kan beskrives med hjelp av prinsipal- agent-teori. Samarbeidet på tvers av forvaltningsnivåene er krevende, og samarbeidet mellom departementene kan tidvis også være utfordrende selv om det stort sett beskrives som godt og konstruktivt. Oppdragsgivernes forhold til Innovasjon Norge er blandet hva gjelder grad av gjensidig tillit. Endelig har studien avdekket at oppdragsgiverne samlet sett har en høyere detaljeringsgrad enn hva som er vanlig for etatsstyring i norsk statsforvaltning.