Sammendrag:

Denne oppgaven tar for seg politietatens ledelse av alvorlige hendelser eller kriser, der et eller flere politidistrikter utfordres på kapasitet og kompetanse og der behovet for nasjonal samordning og prioritering oppstår. Oppgaven begrenser seg til å belyse samhandlingen mellom nasjonalt operasjonelt og taktisk nivå i politiet. Hovedfokuset i oppgaven er rettet mot den tidlige fasen av en akutt oppstått hendelse, men seg relaterer også til pågående situasjoner der dynamikken varierer og man vil oppleve tilsvarende utfordringer rundt krav til hurtig respons og beslutningstaking på ufullstendig grunnlag.
Dette er en erfaringsbasert masteroppgave. Den er gjennomført som en kvalitativ undersøkelse, basert på dokumentanalyser og intervjuer med sentrale aktører i krisehåndteringen på nasjonalt og lokalt nivå i politiet.
Målet med oppgaven har vært å belyse hvordan Politidirektoratet og politidistriktene leder de større hendelsene sammen, hvilke ambisjoner Politidirektoratet har og hvilke forventninger de blir møtt med fra politidistriktene. Samtidig undersøker oppgaven hvorvidt aktørene opplever dagens tilnærming som hensiktsmessig for den helhetlige oppdragsløsningen.
Dagens innretning der situasjonssenteret i Politidirektoratet (PSS) fungerer som kontaktpunkt ved større hendelser, har på grunn av lav grunnbemanning kapasitetsmessige begrensninger. De skal besørge etablering av samlet situasjonsbilde for etaten og er premissleverandør for politidirektørens beslutningsgrunnlag. Oppgaven viser at aktørene som skal operere med denne strukturen har liten tillitt til ordningen og at denne ikke ansees som tilstrekkelig robust i tilfelle av en krise. Samtidig har en manglende operasjonalisering av Politidirektoratets rolle i krisehåndteringen skapt unødvendig usikkerhet med tanke på oppdraget som skal utføres av det operasjonelle nivået.
Grunnet begrenset operativ innretning på det operasjonelle nivået, vil politidistriktene i den innledende fasen av en akutt oppstått hendelse etter all sannsynlighet selv måtte stå for samordning og koordinering av sine operasjoner.

This thesis addresses the police service’s leadership of serious incidents or crises where one or more police districts’ capacity and competence are challenged. It addresses cases where the need for national coordination and prioritization occurs. This thesis is limited to illuminating the collaboration between the national operational and tactical levels of police. The main focus of this thesis is directed toward the early phase of an acute incident, but also applies to ongoing situations where the dynamics may vary but one will experience similar challenges concerning the need to rapidly respond and conduct decision making with incomplete information.
This is an experiential master’s thesis. It was conducted as a qualitative examination based on document analysis and interviews with central actors in the crisis handling apparatus at the national and local levels of police.
The objective of the thesis has been to illuminate how the National Police Directorate and the police districts lead and manage larger incidents together. It discusses which ambitions the National Police Directorate have, and what expectations the National Police Directorate is met with from the individual police districts. Simultaneously, this thesis investigates whether the actors perceive today’s approach as suitable for the holistic accomplishment of the mission.
Due to low staffing, today’s apparatus, where the Situation Center at the National Police Directorate (PSS) serves as a contact point for larger incidents, has significant capacity limitations. The PSS should provide for the establishment of a common situational understanding for the agency and create the foundation for the National Police Directorate’s decision making. This thesis show that the actors who should operate with this organization have little trust to it, and that the organization is not regarded as adequate in the event of a crisis. Concurrently, a lack of operationalization of the National Police Directorate’s role in crisis handling has created unnecessary insecurity concerning the mission, which should be executed by the operational level.
Based on limited operational capabilities at the operational level, the police districts will, in the initial phase of an acute incident, most likely have the responsibility for coordinating and conducting the operations on their own.