Sammendrag:

Bakgrunnen for valg av tema er flerdimensjonalt. Jeg har jobbet ved avdelinger i Forsvaret som har hatt både tett og ett mer perifert forhold til samvirke med Politiet. I tillegg har jeg jobbet med norske politienheter ved flere deployeringer til utlandet. I tillegg til dette underviser jeg nasjonale operasjoner ved Krigsskolen og opplever at det er knyttet en del myter og usikkerhet rundt temaet både hos ansatte og kadetter ved skolen. I tillegg har jeg jobbet med å utarbeide samarbeidsavtaler med to politidistrikter, både før 22 juli og etter. Summen av dette har gitt meg god erfaring i å forstå spesielt hvilke funksjoner Politiet og Forsvaret har i samfunnet. Ideen til selve problemstillingen kom tidlig i masterstudiet under emnet nasjonal krisehåndtering. Der diskuterte vi en god del problemstillinger knyttet til operasjoner hvor Politi og Forsvar jobber tett sammen.

Problemstillingen for studien er «Hvordan kan beslutningsprosesser i samvirke mellom Politi og Forsvar påvirkes i kraft av godt lederskap, og kjennskap til kultur og prosesser».

Studiet har ett kvalitativt forskningsdesign. Hvor jeg har benyttet semistrukturerte intervjuer med informanter knyttet til både Politi og Forsvar. Disse informantene har mye erfaring fra samvirke operasjoner mellom Politi og Forsvaret. Intervjuene i en kombinasjon med litteraturstudie har utgjort datamaterialet, som har blitt analysert med utgangspunkt i kvalitative prinsipper.

Funnene fra studien tyder på at det er rom for å bli bedre i samarbeidet mellom politidistriktene og Forsvarets taktiske avdelinger. Gjennomgående kritiseres stabsarbeidet i forhold til plan og beslutningsprosesser, noe som virker å henge sammen med at dette øves sjeldent i reelle former samt at Politiet ikke har metode og prosess trening sentralt på agendaen.

Ett positivt funn ved studien slik jeg ser det er at det fins veldig gode muligheter til å gjøre noe med dette. Noe som igjen vil effektivisere prosessene på stabsnivået. Både i litteraturen og gjennom intervjuene peker det seg frem enkle faktorer som bidrar til dette. Eksempelvis er begge etatene i ferd med å få ett tilnærmet lik verdigrunnlag og ledelsesfilosofi. Dette mener jeg kan gjøre ledere på de nivåene hvor samvirke utføres til lettere i stand til å forstå hvordan nabo etaten fungerer og hvordan best utnytte ressursene.


Summary
The background for the theme selection is multidimensional. I have worked at departments in the Norwegian Armed Forces who have had both close and more peripheral relationships with the Norwegian police. In addition, I have worked with Norwegian police units for multiple deployments abroad. In addition to this, I teach national operations at the Norwegian Military Academy and find that there are a lot of myths and uncertainties surrounding the subject of both staff and cadets at school. The sum of this has given me good experience in understanding specifically what features the Norwegian police and the Norwegian Armed Forces have in society. The idea of the issue itself came early in the master's program in the field of national crisis management. There we discussed a number of issues related to operations where police and defence work closely together.

The problem of the study is "How can decision-making in cooperation between the Norwegian police and the Norwegian Armed Forces be influenced by good leadership and knowledge of culture and processes?"

The study has a qualitative research design. Where I have used semistructured interviews with informants attached to both the Norwegian police and the Norwegian Armed Forces. These informants have a lot of experience from collaborative operations between the Norwegian police and the Norwegian Armed Forces. Interviews in combination with literature studies have been the data material, which has been analyzed on the basis of qualitative principles.

The findings from the study indicate that there is room for improvement in the cooperation between police districts and the Norwegian Armed Forces tactical departments. The staff work is critically criticized in relation to plan and decision making, which seems to be linked to the fact that this is rarely practised in real terms and that the police do not have the method and process of training centrally on the agenda.

A positive finding of the study, as I see it, is that there are very good opportunities to do something about this. Something, in turn, will make the processes more efficient at the staff level. Both the literature and the interviews indicate simple factors that contribute to this. For example, both agencies are about to get an approximately equal value base and management philosophy. This means I can make executives at the levels where collaboration is conducted to more easily understand how the neighbouring agency works and how to best exploit the resources.