Sammendrag:

Denne oppgaven analyserer gjenkjøp i forsvarssektoren. Gjenkjøp er et av flere virkemidler staten rår over for å støtte opp om industriutvikling og eksport av forsvarsmateriell. Det som skiller gjenkjøp og andre virkemidler som for eksempel eksportkreditt er den tydelige koblingen Forsvarsdepartementet har skapt mellom gjenkjøp og nasjonal sikkerhet. Gjenkjøp skal bidra til forsvarsevnen. Det er dette bidraget som undersøkes i oppgaven.

Forsvarsmarkedet er særegent. Myndighetsinvolveringen er større enn i andre sektorer. Graden av proteksjonisme i forsvarsmarkedet er grunnen til at et virkemiddel som gjenkjøp anses som nødvendig. Det skal bidra til at norsk industri kan være konkurransedyktig. Det skal også gi bidrag til forsvarsevnen. For å vurdere gyldigheten i dette er det to forhold som vurderes. Det ene er forholdet mellom gjenkjøp og det som kalles særnorske forhold: geografisk beliggenhet, topografi og klima. Disse sies det fra myndighetsnivå at norsk industri forstår best, og da blir gjenkjøp et virkemiddel for å sørge for at industrien fortsatt kan gjøre denne jobben. Det andre forholdet som vurderes er om gjenkjøp bidrar til at Forsvaret får rett materiell, teknologi og kompetanse. Melding til Stortinget nr 9 (2015-2016) er klar på at det er målsetningen. Da skulle det også kunne måles.

Det er datainnsamling i form av intervjuer som er primærkildene i oppgaven. Disse representerer et bredt utvalg av beslutningstakere og forvaltere av gjenkjøpsordningen i forsvarssektoren og industrien. Deres vurderinger av måloppnåelsen i gjenkjøpsordningen stilles opp mot de offentlige strategidokumentene som behandler den. Samtidig må dette vurderes i lys av de faktiske forhold som er avdekket under arbeidet med oppgaven. Disse forholdene står i kontrast til målsetningene og vurderingen av hvor godt de oppnås. Det har vært oppgavens mål å vurdere gyldigheten til argumentet om at gjenkjøpsordningen gir viktige bidrag til norsk forsvarsevne. Konklusjonen gir et bilde av en ordning som ikke gjør det.


Summary
This master’s thesis provides an analysis of the use of offset in the defence sector. Offset is one of several tools at disposal in the state’s toolbox for supporting industrial development and export of defense materials. What distinguishes offset and other tools, such as export credits, is the clear link that the Ministry of Defense has created between offset and national security. Offset contributes to national defense capabilities. The thesis investigates this contribution.

The defense market is distinct. Government involvement is greater than in other sectors. The degree of protectionism in the defense market is the reason why offset is considered necessary. It will help Norwegian defence industry to remain competitive internationally. It will also contribute to defense capabilities. To assess the validity of this, two main aspects are investigated. One is the relationship between offset and what is called distinct Norwegian conditions: geographical location, topography and climate. Norwegian industry understands these distinct conditions best, and offset is then a means of ensuring that the industry can still fulfill its task. The second aspect that is considered is whether offset contributes to the Armed Forces getting access to the material, technology and expertise it needs. The government’s White Paper 9 (2015-2016) clearly states that this is the goal. One would then assume it can also be measured.

Data collection in the form of interviews are the primary source material for the thesis. These represent a wide range of decision makers and managers of offset in both the defense and industry sectors. Their opinions of how well offset works in relation to what government white papers state, are assessed. At the same time, this is considered vis-à-vis objective facts and findings that were revealed during the course of this work. These stand in contrast to one another. It has been the goal of this thesis to assess the validity of the argument that offset provides important contributions to Norwegian defense capabilities. The conclusion paints a
picture of a setup that fails to do so.