Sammendrag:

Oppgaven undersøker hvordan en politisk omprioritering følges opp av departement og virksomhet i iverksettingsfasen av en policyprosess. Mer spesifikt undersøker jeg hvorvidt mål- og resultatstyring kan motvirke iverksettingsproblemer kjent fra tradisjonell ovenfra-ned iverksettingslitteratur. Iverksettingslitteratur fremholder at iverksettingen av politikk ikke skjer av seg. Byråkrater sies å foretrekke status quo, derfor forventer man at byråkrater vil motsette seg iverksetting av omprioritert politikk så lenge det ikke gagner byråkratens egeninteresser. I tillegg innehar byråkraten ofte mer informasjon om det aktuelle politikkområdet enn politisk ledelse, og det eksisterer derfor ofte en informasjonsasymmetri mellom byråkrat og politisk ledelse. I tillegg har den hierarkiske avstanden mellom politiske ledelse og iverksettende byråkrat, potensial til å påvirke iverksettingen. Jo lenger hierarkisk struktur, desto vanskeligere vil iverksettingen trolig være. Moynihan (2008) argumenterer for at mål- og resultatstyring (MRS) kan eliminere informasjonsasymmetrien mellom departement og virksomhet. Gjennom stadig informasjonsutveksling mellom departement og virksomhet, holdes den underliggende virksomheten ansvarlig for rapporterte resultater og måloppnåelse. Dermed reduseres informasjonsasymmetrien som, ifølge prinsipal-agentteori, finnes i de fleste forhold mellom en prinsipal og en agent. Jeg bruker det tekstanalytiske verktøyet topic modelling, for å undersøke Kunnskapsdepartementets og Utdanningsdirektoratets oppfølging i styringsdialogen av iverksettingen av den politiske satsingen på «Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen», etter en politisk omprioritering i 2013. Jeg finner at den prioriterte politikken iverksettes umiddelbart i departementet. I den underliggende virksomheten finner jeg ingen sammenheng mellom en politisk omprioritering og oppfølging av iverksetting. Disse funnene kan derfor tyde på at iverksettingsproblemer er gjeldene også i en styringsrelasjon preget av mål- og resultatstyring.