Sammendrag:

Studier av reformer, reorganisering og beslutningsprosesser har lenge vært et svært utbredt forskningsområde innen statsvitenskapen. Et viktig argument for å studere slike prosesser er at man oppnår kunnskap om ulike innflytelsesforhold, organisasjonstenkning og ikke minst effekter av politiske beslutninger. Det har de senere årene vært en sterk økning i antall reformforslag, og studier av hvordan slike har oppstått bidrar til å forstå offentlige organisasjoner, deres oppbygning og virkemåte. Denne studien er nettopp et bidrag til denne forskningstradisjonen, og målet er å beskrive og forklare beslutningsprosessen som førte frem til et vedtak om strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Avgrensningen av studien omfatter perioden fra regjeringen Solbergs tiltredelse i oktober 2013, og strekker seg frem til vedtaket om en strukturreform i juni 2015. Studien har i hovedsak benyttet offentlige dokumenter knyttet til de ulike beslutningsfasene av prosessen, samt innhentet supplerende informasjon gjennom intervju av sentrale aktører. Datamaterialet har lagt grunnlaget for å beskrive og forklare prosessen og hvordan den har utviklet seg. Mer konkret har den identifisert sentrale deltakere og beslutningsmuligheter, og definert de grunnleggende problemene og løsningene bak det som til slutt ble strukturreformen vi kjenner i dag. Hovedmålet med studien er å redegjøre for beslutningsprosessen som ledet frem til vedtaket om en strukturreform i universitets- og høyskolesektoren i 2015, samt forklare sentrale trekk ved denne prosessen i lys av teoretiske perspektiver om organisasjoner og beslutninger. Det tas her utgangspunkt i at beslutningsprosessen er sterkt preget av politiske og administrative ledere, og at det er de som har initiert, kontrollert og iverksatt denne reformen. Det er derfor forventet at en hierarkisk-rasjonell modell på beslutninger vil kunne forklare hva som har preget de ulike beslutningsfasene, og at de deltakere, beslutningsmulighetene, problemene og løsningene som identifiserer derfor vil preges av en rasjonell mål-middel-tankegang. Allikevel er det ikke realistisk å hevde at dette teoretiske perspektivet alene vil kunne forklare alle aspektene av prosessen. Studien vil derfor ta for seg en utfyllingsstrategi for å håndtere teorimangfoldet, og en forhandlingsmodell og en garbage can modell vil kunne forklare eventuelle forhold som knyttes til konflikt, kompromisser, dragkamp, forhandlinger og ikke minst tilfeldigheter. Studiens funn viser at den hierarkisk-rasjonelle modellen forklarer godt hvordan beslutningsprosessen frem mot vedtaket om en strukturreform i universitets- og høyskolesektoren har vokst frem, og at politisk ledelse hadde stor kontroll helt fra initiativet ble tatt. Funnene gjort i forbindelse med de utfyllende perspektivene viser at både forhandlingstrekk og mer tilfeldige strømmer fra et garbage can perspektiv gir ytterligere forklaringskraft til analysen. Et sentralt funn er knyttet til at de problemene og løsningene som ble definert ikke var nye ideer, men noe man lenge hadde vært enige om at man måtte gjøre noe med. I lys av et garbage can perspektiv vil det at en ny regjering trår til makten gi en beslutningsmulighet som man ikke hadde hatt tidligere, og koblingene av disse strømmene gjør det mulig med reform. Videre er det viktig å se på forhandlingsperspektivets forklaringskraft i utredningsfasen. Mye definisjonsmakt ble gitt til sektoren, da de selv fikk bestemme om og hvordan de skulle fusjonere. Dette virket riktig nok positivt for den hierarkiske ledelsen, og styrket det senere arbeidet med stortingsmeldingen. Konklusjonen er at til tross for at visse faktorer kan forklares og belyses ut ifra tilfeldigheter og forhandlinger mellom deltidsaktører, så er det tydelig at den politiske ledelsen satt i førersetet. Den hierarkiske modellen på beslutningsprosesser beskriver derfor store deler av utviklingen frem mot en strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Utfyllingsstrategien og bruken av flere teoretiske perspektiver har allikevel styrket studien og gir derfor en dypere innsikt i beslutningsprosessen da den viser seg både være preget av styring, forhandling og tilfeldigheter. Studien støtter opp under liknende forskning, og viser at beslutningsprosesser er svært avgjørende for det endelige resultatet. Identifisering av deltakere, beslutningsmuligheter, problemer og løsninger gir en innsikt i maktforholdet i slike prosesser, og bidrar derfor til kunnskap om likende forhold i andre deler av samfunnet.