Sammendrag:

Mandatet for denne evalueringa er å dokumentere aktuelle markedsendringer som følger av støtteprogrammet for eksisterende boliger som oppgraderes til høg energiambisjon. Dette har blitt gjennomført ved å undersøke endring i tilbud og etterspørsel knytta til energioppgradering. Både direkte og indirekte virkninger er kartlagt. Vi har også vurdert programmets enkeltelement. Vi gir forslag til justeringer av virkemiddelinnretninga.

86% av energirådgiverne som er spurt oppgir at de bruker Enova-modulen til energiberegning, 17% bruker SIMIEN, og 13% TEK-Sjekk. Rådgiverne oppgir at problema med modulen i dag stort sett er de samme som for fire år sia; rigid, tungvint og mangel på spesifisering av hvorfor man ikke oppnår ønska nivå.

Kurs for energirådgivere får gode vurderinger fra energirådgiverne og en fortsettelse av kurset er ønska og etterlyst. Fler rådgivere oppgir dessuten ønske om å bidra med innhold til kurset. Samtidig er det fler innvendinger til enkeltelement i kurset, bl.a. at det er for ensidig fokus på isolasjon, og for få praktiske øvelser. Kursets status er uklar. Mange oppfatter det som «Enovas kurs», samtidig som Enova poengterer at dette ligger utafor deres ansvarsområde.

Energirådgiverregistretforsterker bildet av en utydelig relasjon mellom energirådgiverne og Enova. Fler av rådgiverne—og kundene—forstår det slik at de som er oppgitt i registret representerer Enova. Undersøkelsen viser at registret medfører fler oppdrag, og majoriteten meiner det er viktig å beholde registret. Dersom registret skal få større effekt bør det markedsføres bedre. I tillegg opplever fler at det er usikkerhet omkring kriteria for å stå i registret. Disse bør tydeliggjøres. Statusen «energirådgiver» er omdiskutert. Ei anna utfordring er at rådgiverne i registret har veldig ulik kompetanse, noe som bør synliggjøres.

Kundene som får tilskudd til energirådgiing opplever stor forskjell i kvalitet på rådgivinga når det gjelder oppfølging og relevans. En liten andel rådgivere har en stor andel av oppdraga. Mange sier de har god nytte av rådgiinga. Den viktigste årsaken til å skaffe seg en energirådgiver er ønske om tilskudd til oppgradering. Undersøkelsen viser at energirådgiing ikke er avgjørende for å oppgradere, men kan øke kvaliteten/omfanget. Rådgiverne kommer på banen på ulike tidspunkt i prosessen.

Flertallet sier ambisjonsnivået ved tilskudd til oppgradering er passe, enkelte sier at det er for høgt og veldig få sier det er for lågt. Ei utfordring er at mange ikke forstår forholdet mellom tilskudd og ambisjonsnivå. Tilskuddet treffer åpenbart et heilt spesifikk segment av befolkninga, en strategi fler brukere er uenig i.

Mange av tilbakemeldingene knytta til enkeltelementa som er vurdért over er knytta til utfordringer i markedsføring og kommunikasjon av programmet. Markedsføringsmessig sier 52,2% av personene som blei spurt i en representativ undersøkelse at de kjenner til Enovas tilskuddsordninger. De fleste oppgir å ha blitt oppmerksom på ordninga gjennom hjemmesidene til Enova. Energirådgiverne oppgir generelt at de får god støte fra Enova gjennom telefon, men gjerne skulle blitt mere involvert, og informert blant anna når det kommer endringer i programmet. Bransjeintervju viser at det ligger et potensial i å involvere bransjeaktører i bygg- og produktmarkedet.

Evalueringa av markedsendring viser at oppgraderingsraten har vært stabil sia undersøkelsen som blei gjort 2012–2014. Ytterligere stimulering av oppgraderingsraten ser ut til å kreve radikale tiltak som ligger utafor virkemiddelinnretningas nuværende innretning (e.g. kraftig økning i støttebeløp, alternative finansieringsordninger, mulighet for støtte til oppgradering over tid).

I samme periode har det sannsynligvis funnet sted ei kvalitetsendring i oppgraderingene. Støtteprogrammet har økt omfanget og kvaliteten av energioppgraderinger. Muligheta for å påvirke kvaliteten på oppgraderingene som foretas anses for langt større innafor dagens innramming, enn muligheta til å påvirke raten. I tilknytning til dette anbefaler vi å utvikle metoder for måling av markedsendring som i større grad er sensitive for endringer i kvalitet og omfang.