Sammendrag:

Dát čálus iská makkár organisašuvdnagullevašvuohta Sámedikkebargiin lea Sámediggái, mii dat lea mii dagaha iešguđetge gullevašvuođa ja movt dát váikkuhit bargiid áigumušaid joatkkit dahje heaitit bargosajistis. Dán čuolmma čoavdimii geavahuvvui sihke kvantitatiiva ja kvalitatiiva dutkanvuohki. Oasseváldit dán guorahallamis leat 105 Sámedikki 151 bargis. Bohtosat čájehit ahte eanas bargiin lea Allen & Meyer`a (1990) dovdduidvuođđuduvvon gullevašvuohta Sámediggái, muhto ahte doppe leat maid bargit geat dovdet bággejuvvon dahje vurdojuvvon gullevašvuohta. Muđui čájehit bohtosat ahte organisašuvnna áigumuš lea dat sorjjasmeahttun variabel mii eanemusat addá dovdduidvuođđuduvvon gullevašvuođa bargosadjái. Loahpas čájehit bohtosat ahte dovdduidvuođđuduvvon gullevašvuohta váikkuha bargiid áigumušaide joatkkit bargosajis, ja ahte bággejuvvon gullevašvuohta sáhttá leat duogážin dasa ahte bargiin lea áigumuš heaitit bargosajistis.

Denne studien undersøker hvilke former for organisasjonstilhørighet ansatte på Sametinget har, hva det er som skaper disse tilhørighetsformene og hvordan disse påvirker ansattes intensjoner om å bli på eller forlate arbeidsplassen. For å kunne svare på problemstillingen ble det brukt både kvantitativ og kvalitativ forskningsmetode. Deltakere i denne studien var 105 av 151 ansatte på Sametinget. Resultatene viser at Allen & Meyer`s (1990) følelsesmessige tilhørighetsform er mest utbredt blant ansatte på Sametinget, men at der også er ansatte som opplever tvangsmessig eller normativ tilhørighet. Videre viser resultatene at organisasjonens formål er den uavhengige variabelen som i størst grad skaper følelsesmessig tilhørighet til arbeidsplassen. Til slutt viser resultatene at følelsesmessig tilhørighetsform påvirker ansattes intensjoner om å bli på arbeidsplassen, mens tvangsmessig tilhørighetsform kan være årsaken til at ansatte har intensjoner om å slutte på arbeidsplassen.