Sammendrag:

Utgangspunktet for denne studien har vært å få et større kunnskapsgrunnlag om hvorledes den norske sentralforvaltningen er innvevd i en europeisk politisk-byråkratiske administrasjon. Multi level administration (MLA) har jeg benyttet som teoretisk rammeverk. Empirien har jeg basert på semistrukturerte intervjuer av ansatte i Nkom som jobber mye med EU/EØS. Som studieobjekt valgte jeg Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), da det er et direktorat, tilsynsom sådan, vi har gode grunner til å anta vil være tett innvevd i en europeisk administrasjon.Mine antakelser har vært at Nkom er tett innved, og deltar hyppig i ulike ekspertgrupper, komiteer, grupper, og andre organer tilknyttet EU-kommisjonen og nasjonale tilsynsmyndigheter. I den forbindelse vil tilsynet ha påvirkningskraft på politiske vedtak, implementering av vedtak, og oppfølging av lovverk. Tilsynet vil dermed kunne tilta en pådriverrolle, hvor moderdepartementet, Samferdselsdepartementet (SD), får en mer tilbaketrukket rolle. Nkom vil dermed også kunne havne i konflikter, i noen tilfeller med moderdepartementet på den ene siden, eller Kommisjonen på den andre siden. De viktigste antakelsene har vist seg å stemme. Nkom har hyppige kontakter med de fleste organene. Riktignok har flere av informantene uttalt at de ikke har mye kontakt med Kommisjonen direkte, men derimot har kontakt med organer underlagt Kommisjon. Det er også hva man kan forvente, ettersom selve Kommisjonen er et høyt politisert organ, mens Nkom er et byråkratisk organ. Flere av de ansatte uttaler at de opplever å påvirke politikkutforming, indirekte gjennom ekspertgrupper som sender rapporter til Kommisjonen, hvor det ofte ender opp som den endelige vedtatte politikken. Ved implementering, og iverksetting opplever tilsynet også å ha påvirkning, som følger av de har fått delegert hele regelverksoppfølgingen fra SD. Samtidig skal det presiseres at lojaliteten ligger hos moderdepartementet. De styrer på bakgrunn av instruksene fra departementet. Ved særlig politiserte saker, eller ved andre problematiske situasjoner, vil departementet alltid konsulteres. Informantene jobber tettere med de europeiske organene enn med SD. Det er allikevel viktig å presisere at de oppfatter seg først og fremst som representanter for Norge som skal forvalte nasjonens ekomsektor i godt samarbeid med europeiske kolleger.
Departementet kan også sies å være en pådriver for Norges europapolitikk innen ekomsektoren. Informantene vil ikke veie den ene kontaktlinjen som viktigere enn den andre, men sier at konkakten med SD heller har en annen karakter. På sett og vis kan man si at Nkom har flere hatter i møte med europeisk administrasjon og nasjonale tilsynsmyndigheter. Alt tyder likevel på at det er lite konfliktfylte relasjoner, noe som også tilsynets karakter med hensyn til oppgaver sannsynliggjør.