Sturla J. Stålsett (leder), Bente Sandvig (nestleder), Jan Fridthjof Bernt, Ingunn Folkestad Breistein, Hege Fjellheim, Valgerd Svarstad Haugland, Andreas Hompland, Lavleen Kaur, Oddbjørn Leirvik, Guri Melby, Rolf Reikvam, Bente Sandvig, Rune Johan Skjælaaen, Tove Strand, Shoaib Sultan, Malgorzata Tumidajewicz (2013):
NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn — En helhetlig tros- og livssynspolitikk
NOU Norges offentlige utredninger
Publikasjonstype:
Rapport
Fulltekst:
Omtale:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2013-1/id711212/
Kommentar:
Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. juni 2010.
Avgitt til Kulturdepartementet 7. januar 2013.
Antall sider:
465
ISBN-nummer:
978-82-583-1159-8
ISSN-nummer:
0333-2306
Publiseringsspråk:
Norsk
Land publikasjonen kommer fra:
Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, England, Frankrike, Tyskland, Nederland, Belgia, USA
NSD-referanse:
4591
Disse opplysningene er sist endret:
28/5 2020
Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:
Sammendrag:
Tros- og livssynspolitisk utvalg ble oppnevnt ved kongelig resolusjon den 25. juni 2010. Utvalget er i mandatet bedt om å foreta en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk og fremme forslag som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på feltet. I dette arbeidet skulle utvalget ta som utgangspunkt at statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er å sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten, slik denne er forankret i internasjonale konvensjoner og nasjonal rett. Utvalget skulle også legge til grunn at staten fortsatt skal føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, innenfor rammene av sentrale prinsipper i det norske samfunnet som demokrati, rettsstat og menneskerettighetene.
Utvalget legger med dette fram sin utredning og sitt forslag til en helhetlig tros- og livssynspolitikk.
______________________________________________
Innledning
Tros- og livssynspolitisk utvalg ble oppnevnt 25. juni 2010. Utvalgets oppgave har vært å legge fram forslag til en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk.
Utvalgets mandat slår fast at statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er å sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten. Utvalget ble også bedt om å legge til grunn at staten fortsatt skal føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk.
Utvalget skulle videre legge til grunn den tverrpolitiske kirkeforliksavtalen fra 2008. Slik har kirkeforliket på den ene side fungert som en føring for arbeidet, en føring som definerer noen grenser for utvalgets arbeid. På den annen side kan en se på kirkeforliket og grunnlovsendringene våren 2012 som politiske initiativer som har bidratt til å sette økt søkelys på tros- og livssynspolitikken i de seinere åra, og som dermed er et viktig bakteppe for og stimulans til de drøftingene som utvalget har gjort.
Utvalget mener at dette er et stort, utfordrende og betydningsfullt saksfelt. En slik gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk under ett er et arbeid som det er behov for i vår tid. Vi har som samfunn behov for å diskutere og finne løsninger for hvordan vi som fellesskap skal leve med et tros- og livssynsmessig mangfold og hvordan vi ved politikkutforming og i offentlige institusjoner skal gi rom for tro og livssyn. Det har vært en spennende, lærerik og viktig prosess, og utvalget har et håp om at utredningen vil stimulere til en bred, reflektert og nyansert debatt om tros- og livssynsspørsmål i norsk offentlighet.