Sammendrag:

Utvalget som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 29 januar 1999 for å vurdere hvordan barnevernet i Norge fungerer og om det er behov for endringer, legger med dette fram sin innstilling.

Utvalgets mandat er svært omfattende, og legger opp til en helhetlig gjennomgang og vurdering av barnevernets forutsetninger, virkemåte, resultater og reformbehov. Den første oppgaven har bestått i å få oversikt over et sammensatt felt av målsettinger, forståelsesmåter, tiltak og konsekvensvurderinger. Gjennom en kartlegging av ulike sider ved dagens barnevern, har utvalget forsøkt å identifisere særlige endrings- og fornyingsbehov. Vi har også gjort et tilbakeblikk på barnevernets hundreårige historie i Norge, og innhentet erfaringer og reformforslag fra våre naboland.

Utredningen fremmer en rekke tilrådinger om reformer av barnevernet som forventes å utløse et stort forbedringspotensiale. Her bør det poengteres at også positive trekk ved det nåværende barnevernet danner viktige forutsetninger for slike forventninger. Utvalget finner særlig grunn til å peke på de faglige og menneskelige kvalitetene som finnes i barnevernet, der barn og ungdom i en meget vanskelig situasjon tas vare på med verdighet og varme.

Utvalgets utredning er organisert i syv deler, med til sammen 20 kapitler. De seks første delene utgjør en forskningsbasert, deskriptiv framstilling, som for en stor del danner grunnlaget for utvalgets tilrådinger. Den syvende delen omfatter en konklusjons- og tilrådingsdel, med økonomisk-administrative konsekvensvurderinger. Her skal vi først gi en kort historisk presentasjon, og deretter vil vi ta for oss de enkelte delene av utredningen, med hovedvekt på konklusjons- og tilrådingsdelen.