FORVALTNINGSDATABASEN

Knudsen, Jon Paschen og Lauvdal, Torunn (2019):

Geografi, kunnskap, vitenskap: Den regionale UH-sektorens framvekst og betydning

Cappelen Damm Akademisk

Publikasjonstype:

Bok

Fulltekst:

https://doi.org/10.23865/noasp.73

Omtale:

https://doi.org/10.23865/noasp.73

Kommentar:

Volume editor: Jon P. Knudsen, Torunn Lauvdal
Chapter authors: Utku Ali Riza Alpaydin, Peter Arbo, Ivar Bleiklie, Joakim Caspersen, Rune Dahl Fitjar, Nicoline Frølich, Linda Helén Haukland, Hans Christian Garmann Johnsen, James Karlsen, Lars Lyby, Roger Normann, Rómulo Pinheiro, Ingvild Reymert, Jarle Trondal, Per Olaf Aamodt

Innledning
Jon P. Knudsen, Torunn Lauvdal

Kapittel 1: Instrument eller institusjon? Skiftende politiske prioriteringer
Per Olaf Aamodt, Lars Lyby

Kapittel 2: Regionale universiteter og utdanningspolitiske paradokser
Ivar Bleiklie

Kapittel 3: Reformer i UH-sektoren. Det muliges kunst
Nicoline Frølich, Jarle Trondal, Joakim Caspersen, Ingvild Reymert

Kapittel 4: Universitet og region – en sammensatt relasjon
Peter Arbo

Kapittel 5: Forskningens regionale betydning
Hans Christian Garmann Johnsen

Kapittel 6: Den tredje rollen: Fra distriktshøgskole til universitet
Roger Normann, Rómulo Pinheiro

Kapittel 7: Næringslivets samhandling med universiteter og høgskoler i og utenfor regionen: Funn fra en undersøkelse av norske bedrifter
Rune Dahl Fitjar, Utku Ali Riza Alpaydin

Kapittel 8: En diskusjon om universitetets tredje rolle
James Karlsen

Kapittel 9: Et paradigmeskifte sett nordfra
Linda Helén Haukland

Kapittel 10: Reorganisering av UH-sektoren – nasjonsbygging med regionsmak
Jon P. Knudsen

Antall sider:

264

ISBN-nummer:

9788202632571

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

4717

Disse opplysningene er sist endret:

3/9 2021

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Sammendrag:

Synopsis
Tema i denne antologien er universitets- og høgskolesektorens utvikling og forhold til nasjon og region. I Norge har utfordringen med å sveise sammen et land med sterke og sprikende regionale og lokale identiteter vært styrende for nasjonsbyggingsprosjektet. Den politikken som er blitt ført for å bygge ut høyere utdanning og forskning, bærer umiskjennelig preg av å være en del av et slikt prosjekt. Utdannings- og forskningspolitikken har gjennomløpt ulike faser og vært underlagt skiftende paradigmer. Fra 1960-tallet og de første tiår fremover ble det bygd ut UH-institusjoner utover landet, spesielt for å dekke behov for høyt utdannet arbeidskraft i regionene. Resultatet av denne prosessen ble at Norge ved inngangen til 1990-tallet antakelig hadde et av verdens mest desentraliserte UH-systemer målt i forhold til folketallet.

Deretter startet en epoke med en serie reformer for konsentrasjon og samling, for å styrke kvalitet, forskning og nasjonal konkurranseevne i en tid der kunnskap er vår viktigste ressurs. Det har vært skiftende syn på styring av og innenfor sektoren, påvirket av internasjonale trender. Det betyr ikke at de regionale ambisjonene ble mindre, men de antok andre former. Behovet for høyt utdannet arbeidskraft var like sterkt til stede, og parallelt kom økte krav til kunnskapsutvikling og samarbeid med regionalt næringsliv og offentlige institusjoner.

I denne antologien forsøker vi å gi et riss av den historiske utviklingen som har preget UH-sektoren. Hvordan forstår og forklarer vi den utviklingen vi har hatt? Hvilke interesser, drivkrefter og aktører kan vi identifisere? Hvilke konsekvenser kan vi spore? I noen grad forsøker vi også å se fremover med utgangspunkt i hvor vi nå befinner oss.

Bidragene til antologien kommer fra sentrale forskere innenfor feltet. De teoretiske og empiriske inngangene til temaet er ulike. I sitt mangfold gir de et dekkende bilde av den spennende utviklingen bak den universitets- og høgskolesektoren vi har i dag, og de forutsetninger dette gir for å utvikle sektoren videre.