Sammendrag:

Et overveldende flertall av fylkesmenn har partipolitisk fortid, noe som reiser spørsmål om hvorvidt tidligere politikeres tilstedeværelse i fylkesmannsembetene skyldes politiske eller meritokratiske interesser. Problemstillingen som blir tatt opp i denne oppgaven er derfor hvilke motiver som ligger bak utnevnelser av fylkesmenn med partipolitisk bakgrunn. For å besvare problemstillingen utarbeider oppgaven et unikt og egeninnhentet datasett, bestående av biografiske opplysninger av samtlige fylkesmenn i perioden 1976- 2019, samtidig som foreliggende historisk data benyttes for å belyse historiske utviklingstrekk. Det foreligger ikke en entydig årsak på hvorfor tidligere politikere utnevnes til embets-verket, men faglitteraturen argumenterer for at utnevnelsene, normalt sett, er politisk eller byråkratisk forankret. Oppgaven har derfor valgt å se nærmere på fire teoretiske tilnærminger som tar for seg hvorfor det utnevnes tidligere politikere til embetsverket; politisk lojalitet som argumenterer for at utnevnelser av lojale embetsmenn bidrar til bedre politisk styring av embetsverket; patronage som argumenterer for at embets-stillinger benyttes som belønningsposter for partifeller; politisk håndverk som hevder utnevnelsene skyldes byråkratiske behov for politisk kompetanse i embetsverket; og representativt byråkrati som argumenterer for at utnevnelser av tidligere politikere skyldes behov for politisk representativitet i embetsverket. På bakgrunn av det innhentede datamaterialet og de fire teoretiske perspektivene, finner oppgaven at omtrent samtlige fylkesmenn besitter politisk håndverk, men at det kun forteller deler av historien, ettersom regjeringer er mer tilbøyelige for å utnevne partifeller enn opposisjonspolitikere til fylkesmannsembetene. Samtidig er det en slående likhet mellom fylkesmenns partipolitiske tilhørighet og partienes oppslutning ved stortingsvalg. Dette indikerer at fylkesmenn ikke bare utnevnes på bakgrunn av deres politiske håndverk og lojalitet, men også på bakgrunn av deres spesifikke politiske troskap, da det søkes å opprettholde en proporsjonal partipolitisk fordeling i fylkesmannsembetene. Fylkesmannsembetene fremstår med dette å også eksistere i et symbiotisk forhold med hverandre, hvor eksisterende fylkesmenns partibakgrunn betinger hvem som kan utnevnes til embetene.