Renø, Marlene Huse (2020):
Omdømme og oppmerksomhet i offentlige organisasjoner
UiO, Institutt for statsvitenskap
Publikasjonstype:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Fulltekst:
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/80084/Masteroppgave-Marlene-Huse-Ren-.pdf
Omtale:
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-8318
Kommentar:
Filen har begrenset tilgang.
Publiseringsspråk:
Norsk
Land publikasjonen kommer fra:
Norge
NSD-referanse:
4737
Disse opplysningene er sist endret:
1/10 2021
Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:
Sammendrag:
Forskning på omdømme innen statsvitenskap er et felt i blomstring. Offentlige organisasjoner legitimerer ofte sin eksistens gjennom å være nøytrale og upartiske. Dette kan imidlertid bli en utfordring hvis organisasjonene også legger vekt på å promotere omdømmet sitt. Dette er en av grunnene til at studier av organisasjonsomdømme i offentlig sektor er med på å utvide forståelsen vår av funksjonen til offentlige organisasjoner. Det er mange faktorer som kan være med på å forklare offentlige organisasjoner sin omdømmehåndtering. Denne oppgaven undersøker hvordan grad av oppmerksomhet rettet mot offentlige organisasjoner, påvirker deres omdømmehåndtering. Mattilsynet og Statens legemiddelverk er offentlige virksomheter som har oppgaver med henholdsvis høy og lav grad av offentlig oppmerksomhet rettet mot seg. Disse to blir derfor sammenliknet. I denne oppgaven har byråkratisk omdømmeteori lagt grunnlaget for forventningene til organisasjonenes omdømmehåndtering. Datamaterialet i oppgaven består av nettsider, årsrapporter og intervjuer. Dette materialet har blitt analysert opp mot fire såkalte «omdømmedimensjoner». Disse dimensjonene er teknisk omdømme, prestasjonsomdømme, legalt-proseduralt omdømme og moralsk omdømme. Resultatene viser at begge organisasjonene dyrker ulike omdømmedimensjoner overfor ulike typer publikum. I tillegg så viser analysen at Mattilsynet fokuserer på flere av omdømmedimensjonene samtidig, enn det Statens legemiddelverk gjør. Oppgaven viser også at Mattilsynet i større grad prioriterer en omdømmehåndtering preget av moralske hensyn og/eller legale prosesser, enn det Statens legemiddelverk gjør. Tre hypoteser har blitt testet med tre ulike typer datamateriale. Syv av ni hypoteser blir bekreftet og to blir avkreftet. Grad av oppmerksomhet rettet mot organisasjonene forklarer derfor til en viss grad organisasjonenes omdømmehåndtering.