Fjørtoft, Siw Olsen; Buland, Trond Hallgeir; Mordal, Siri; Midtgård, Trude Mariane; Gjøsund, Gudveig (2020):
Digitalisering i Statped. Sluttrapport fra følgeforskning.
SINTEF Digital
Publikasjonstype:
Rapport
Fulltekst:
Omtale:
https://hdl.handle.net/11250/2655600
Antall sider:
132
ISBN-nummer:
978-82-14-06288-5
Publiseringsspråk:
Norsk
Land publikasjonen kommer fra:
Norge
NSD-referanse:
4747
Disse opplysningene er sist endret:
6/10 2021
Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:
Sammendrag:
Digitaliseringsprosjektet i Statped har vært et omfattende prosjekt med varighet over to år. Fokus har vært på innføring av nye digitale arbeidsmåter internt og utvikling av digitale tjenester eksternt, som svar på myndighetenes krav om digitalt førstevalg i tjenesteytingen. Digitaliseringsprosjektet har ført til endringer i måten ansatte arbeider på, både når det gjelder intern og ekstern samhandling. Ved bruk av videomøter til rådgivingsarbeid ser vi størst endringer i intern samhandling, men praksisen har også økt ut mot eksterne brukere, primært PPT og skoler. Videre ser vi at ansatte er mer tilbøyelig til å dele og kommunisere på tvers av fagområder og regioner, noe som prosjektet har tilrettelagt for gjennom blant annet e-læringskurs og digitale veiledere. Ved å etablere tjenesten Spør oss, har prosjektet bidratt med et lavterskeltilbud til eksterne brukere og samarbeidspartnere, som søker svar på spørsmål om spesialpedagogisk opplæring og inkludering. Prosjektet har jobbet mye med hvordan Statped.no kan utvikles til å bli en ressurs for brukere og samarbeidspartnere, og et verktøy i faglig tjenesteyting. En ny redaksjonell modell bereder grunnen for en slik utvikling. En del av Digitaliseringsprosjektet har handlet om at ansatte skal prøve ut nye arbeidsformer, som webinarer og omvendt undervisning, for formidling av fagkunnskap. Vi ser en utvikling i andel rådgivere som tar i bruk slike løsninger. Samarbeidspartnere, som skole og PPT, har i flere tilfeller gitt uttrykk for at de er fornøyde med at de kan få videoer tilgjengelig på forhånd, for å møte mer forberedt til fysiske kurs og samlinger. Rådgivere ser fordelen med å gjenbruke slike videoer i andre sammenhenger, hvor innføring i et tema distribueres på video, og fysiske møter brukes til mer tilpasset veiledning. Implementering av tiltak fra prosjektet har vært preget av små skritt, der man har bygd videre på kjente teknologier og arbeidsmåter, og egne erfaringer i domestiseringen av digitale praksiser. Veien fra lokal lagring til skybaserte samhandlingstjenester ser ut til å ha vært svært vellykket. De fleste ansatte gir uttrykk for at de mestrer de nye digitale løsningene. Digitaliseringsprosjektet har bidratt til å systematisere bruken i form av brukerrettledninger/veileder, som kan ha senket terskelen for utprøving av nye arbeidsmåter hos noen ansatte. Som et ledd i å øke den digitale modenheten har man i tillegg satset på kollektiv opplæring gjennom e-læring, og et studiepoenggivende kurs i digital grunnkompetanse. Underveis i følgeforskningen har vi har også møtt skeptikere, en viss grad av endringskynisme, og ikke minst ansatte som gjerne skulle vært hørt mer i prosessene. Vi har ikke sett åpen motstand mot endring, men mange har gitt uttrykk for grenser ved digitalisering. Teknologien kan oppleves som en barriere i møte med både brukere og samarbeidspartnere, fordi de ikke nødvendigvis innehar samme kompetanse og utstyr som Statped. Veien videre i slike tilfeller vil være som den har vært ellers i Digitaliseringsprosjektet: små skritt, stegvis flikking og å gjøre nødvendige justeringer underveis. I denne rapporten presenter vi flere eksempler på god digital utvikling, men vi vil være forsiktige med å anslå effekter og størrelser av disse, ut over det vi har presentert av kvalitative og kvantitative funn fra følgeforskningen. En digital modenhetsanalyse og nullpunktsmåling ved prosjektslutt legger grunnlaget for en slik effektevaluering i 2022.
The Digitalization project in Statped has been a comprehensive project lasting more than two years. The focus has been on the introduction of new digital ways of working internally and the development of digital services in response to the government's demand for digital solutions as a "first choice" in the service system. The Digitalization project has led to changes in the way employees work both in terms of internal and external interaction. When using video meetings for advisory work, we see the greatest changes in internal interaction, but the practice has also increased towards external users, primarily PPT and schools. Furthermore, we see that employees are more inclined to share and communicate across disciplines and regions, something that the project has facilitated through e-learning courses and digital tutors. By establishing the public service "Spør oss" (Ask us), the project has contributed a low threshold service for external users and partners who seek answers to questions about special educational needs (SEN) and inclusion. The project has worked extensively on how Statped.no can be developed to become a resource for users and partners, and a tool in professional service provision. A new editorial model prepares the ground for such a development. Part of the Digitalization project has been about encouraging employees to try new approaches in their practices, such as webinars and flipped classroom, for the dissemination of professional knowledge. We see a development in the proportion of advisers adopting such solutions. Schools and PPT seem to be satisfied with the possibility to receive tutoring videos in advance of a course or meeting, because it makes them more prepared. Advisors see the benefit of reusing such videos in other contexts, where general introductions are distributed on video and physical meetings can be more customized. Implementation of initiatives from the project has been characterized by small steps, where one has built on familiar technologies and ways of working, and own experiences in domesticating digital practices. The shift from on-premises storage to cloud-based interaction services seems to have been very successful. Most of the employees express that they are mastering the new digital solutions. The Digitalization project has helped to systematize new practices in the form of user guides, which may have lowered the threshold for some employees when it comes trying new approaches. As part of increasing digital maturity, they have also focused on collective learning through e-learning and a credits course in digital basic competence. During the trailing research we have also met skeptics, a certain degree of change cynicism, and not to mention employees who would like to have been heard more in the processes. We have not seen open opposition to change, but many have expressed limits in digitalization. The technology can be perceived as a barrier for external users and partners because they do not necessarily possess the same expertise and equipment as Statped. The way forward in such cases will be as it has been in the Digitalization project: small steps and making necessary adjustments along the way. In this report we present several examples of good digital development, but we will be cautious in estimating the effects and sizes of these beyond what we present as qualitative and quantitative findings from subsequent research. A digital maturity analysis and zero-point measurement at the end of the project will be the foundation for such an effect evaluation in 2022.