Jortveit, Jarle; Berås, Therese; Nyhus, Marit Heggli (2020):
Endringsvillighet og endringskapasitet i sykehus under covid-19 pandemi - endringsledelse i krisetid ved Sørlandet sykehus Arendal
University of Agder
Publikasjonstype:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Fulltekst:
https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/2683872/Therese%20Ber%c3%a5s.pdf
Omtale:
https://hdl.handle.net/11250/2683872
Antall sider:
166
Publiseringsspråk:
Norsk
Land publikasjonen kommer fra:
Norge
NSD-referanse:
4780
Disse opplysningene er sist endret:
18/10 2021
Horisontal dimensjon:
- Helseforetak
Sammendrag:
Innledning
Pandemien covid-19 er en global krise som har medført store omstillinger i helsevesenet og samfunnet for øvrig. Sykehus er tradisjonsrike profesjonsbyråkratier med lav endringsvillighet og endringskapasitet. Tross dette medførte covid-19 tidlig en rekke større endringer av både praktisk og organisatorisk art på kort tid ved Sørlandet sykehus.
Problemstilling
Hvordan påvirket covid-19 endringsvillighet, endringskapasitet og ledelse i Klinikk for somatikk, Sørlandet sykehus Arendal?
Teori
Problemstillingen forsøkes belyst i relasjon til tidligere studier av endringer i krisesituasjoner, samt relevant organisasjons- og endringsteori.
Metode
Case-studie av endringer i forbindelse med covid-19 pandemien. Studien er gjennomført med en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode og omfatter ansatte i Klinikk for somatikk, Sørlandet sykehus Arendal våren 2020.
Resultater
Totalt 635 (64 %) av klinikkens ansatte deltok i prosjektet ved å besvare en spørreundersøkelse om endringsvillighet, endringskapasitet og ledelse i forbindelse med covid-19. Deltakelsen var jevnt fordelt på ulike yrkesgrupper. Det ble i tillegg gjennomført fem fokusgruppeintervju med deltakelse fra 8 leger, 4 sykepleier og 5 merkantilt ansatte. Covid-19 medførte endret arbeidssituasjon for 97 % av respondentene, 29 % hadde endret arbeidstid, 26 % hadde endret ferietidspunkt, 55 % hadde endret arbeidsoppgaver og 18 % hadde endret arbeidssted, mens arbeidsmengden i stor var grad uendret. Få av studiedeltakerne var opptatt av at lov- og avtaleverk ble fulgt. Det forelå svært stor grad av forståelse for årsakene til endringene og svært stor grad av enighet i og lojalitet til endringene. Utøvende ledelse ble i stor grad samlet hos mellomledere med medisinskfaglig kompetanse som fikk økt styringsrom, mens klinikk- og kriseledelse ble oppfattet som fraværende. Tillit og støtte til nærmeste leders håndtering av krisen ble i stor grad vurdert som svært god, mens klinikk- og kriseledelse fikk signifikant lavere score.