Sammendrag:

Ledelsesfaget trenger empiriske studier av ulike teoriers nedslagsfelt i praksis. Denne artikkelen analyserer ledelsesidealene i Forsvaret etter 1945 i forhold til teoriutviklingen i ledelsesfaget. Forsvaret er interessant å studere fordi Forsvaret har en lang tradisjon i ledelsesutvikling, og Forsvaret har utdannet mange ledere til næringslivet og offentlig forvaltning. Ledelsesidealene i Forsvaret har gått fra adlydelse til medvirkning, fra sentralisering til desentralisering, fra å være opptatt av rutiner til å vektlegge initiativ og fra fokus på handlinger til fokus på virkninger. Ledelsesidealene i Forsvaret har slik sett i store trekk fulgt utviklingen i ledelsesfaget og speilet endringer i samfunnet ellers, med to viktige unntak. For det første, Forsvarets ledelsesidealer er sammensatte, men har beholdt tradisjonelle autoritære ledelsesformer. For det andre, dagens ledelsesideal er oppdragsbasert ledelse hvor desentralisering er viktig, men dette idealet utelukker likevel ikke visse former for sentralisering. Forklaringer på dette komplekse bildet kan være at ledelse i Forsvaret både er sterkt preget av kjerneoppgavene og er situasjonsavhengig.