Sammendrag:

Nøkkelord: ansvarlighet, riksrevisjoner, Norge, Danmark

INNLEDNING
Riksrevisjoner er institusjoner som tradisjonelt har drevet med kontroll,men som nå i større grad beveger seg i retning av evaluering. De går fra en revisjonslogikk mot en evalueringslogikk. Denne institusjonelle forandringen har funnet sted de siste 30 årene i de fleste vestlige land (Lonsdale, Wilkins &
Ling 2011). Riksrevisjonenes nye mandat innebærer å bidra til at forvaltningen styres bedre og mer effektivt for å nå forventede resultater.

Riksrevisjonenes forvaltningsrevisjon skal brukes til å stille forvaltningen til ansvar når det er nødvendig, men skal også kunne bidra til organisasjonslæring for riksrevisjonenes ulike interessenter, og særlig for de berørte forvaltningsorganer. En vanlig kritikk av mange styringssystemer er imidlertid at de bidrar til kontroll – av og til for mye kontroll og rapportering –, men lite til organisasjonslæring og forbedringer (Armytage 2011; Gasper 2000).

Forvaltningsrevisjonen i den norske og den danske riksrevisjonen har mange fellestrekk, men skiller seg også fra hverandre på flere sentrale punkter både organisatorisk og i sin forvaltningsrevisjon. Ved å sammenlikne den norske og den danske casen får vi undersøkt hvordan revisjonsprosesser og fokus adskiller seg på tvers av de to landene, og hvilke betingelser det skaper for organisasjonslæring. Det er forskjeller i riksrevisjonenes historiske rolle og identitet, ledelse, ressursene de disponerer, graden av uavhengighet fra parlamentet og forvaltningen og hva som skal revideres, og i hvordan de rapporterer. (Dette er beskrevet nærmere senere i artikkelen.) Vi forventer at disse skillelinjene vil føre til forskjeller i riksrevisjonenes logikk, fokus og roller og dermed i potensialet for organisasjonslæring (se teorikapittel for forklaring av disse begrepene). Ved å sammenlikne de to landene får vi et større innblikk i revisjonsinstitusjonene i denne typen av parlamentarisk demokrati og de ulike logikker, fokus og verdier som de kan ha.

Forskningsspørsmålet blir dermed: Hvordan kan variasjon i riksrevisjonenes logikk, fokus og verdier i to nordiske demokratier ha betydning for et eventuelt læringsutbytte av deres forvaltningsrevisjon?