Sammendrag:

I denne oppgaven er implementeringen av politiets styringsverktøy, PSV, i Oslo politidistrikt det gjennomgående tema. Verktøyet er blant annet benyttet i forbindelse med forebygging og bekjempelse av tre typer vinningskriminalitet: boliginnbrudd, lommetyverier og ran. Det er disse tre innsatsene som blir kartlagt og gjennomgått. Felles for de tre typene vinningskriminalitet var at de hadde en sterk økning i registrerte anmeldelser før Oslo politidistrikt etablerte dedikerte ressurser for å redusere antallet lovbrudd. Antallet ble redusert relativt kort tid etter etableringene, etter hvert som de ble opprettet i perioden 2009 til 2013.
Resultater og data som blir analysert og drøftet ble registrert i perioden 2012 til og med 2014. Det er benyttet både kvantitativ og kvalitativ metode og teorien er bygd opp rundt målsettingsteorien SMART.
Oppgaven har hatt hovedproblemstillingen: I hvilken grad benyttet Oslo politidistrikt målsettingsteorien SMART i sitt arbeid med boliginnbrudd, lommetyverier og ran?
Det er fire hovedfunn i rapporten:
(1) Det ligger sannsynligvis et uutnyttet gevinstpotensial i trepartssamarbeidet når det gjelder bruken av styringsverktøyet, PSV.
(2) Målsettingsteorien SMART har vært benyttet uten at dette har vært en, formelt sett, veiledende modell for virksomhetsstyringen i Oslo politidistrikt.
(3) Styringsverktøyet kan synes å være dekkende for å ivareta det som økonomireglementet i staten omhandler som virksomhetens egenart.
(4) Det ble avdekket en kvantitativ sammenheng mellom flytting av ressurser (personell), resultater og kvalitative månedskommentater i verktøyet fire ganger i perioden 2012 til 2014.