Sammendrag:

Moderne samepolitikk knyttes i økende grad til globalt nivå gjennom de internasjonale konvensjonene og deklarasjonene Norge har forpliktet seg til. Hva er handlingsrommet for samepolitikk innenfor enhetsstaten Norge? Hvorfor og hvordan spiller internasjonal urfolksrett en stadig viktigere rolle i norsk politikk og samfunnsliv? Hvilke institusjonelle og politiske endringene har kommet som følge av samerettens inntog? I denne boka analyseres den nye rettstilstanden i nord og de store politiske konsekvensene denne har. I del 1- Finnmarkslovens institusjoner og innramming - gis en innføring i bakgrunnen for og virkningene av Finnmarksloven fra 2005. Bokas del 2 er viet Finnmarkseiendommen (FeFo). I del 3 er det Finnmarkskommisjonen og Finnmarksloven som er tema. FN-systemet framstår som stadig mer sentralt i samstyringen mellom urfolk og majoritet. Det gir samepolitikken et økt handlingsrom, men også store utfordringer. Finnmarksloven og de nye institusjonene Finnmarkseiendommen (FeFo) og Finnmarkskommisjonen som er bygd opp rundt den, er et tydelig uttrykk for dette, og det er disse institusjonene boka konsentrerer seg om.