Sammendrag:

Denne masteroppgaven omhandler Distriktssenteret sin rolle som distriktspolitisk virkemiddel, og hvordan de fungerer som en premissleverandør opp mot den nasjonale politikken.
Offentlig politikk handler om hva myndighetene gjør eller velger å ikke gjøre, og disse valgene er i stor grad basert på råd og kunnskap fra andre aktører. Aktørene som er med på å påvirke politikkutformingen innenfor et bestemt politikkområde kan sies å inngå i undersystem, der flere ulike aktører er med på å sette premissene for politikkutformingen. Videre har begrepet kunnskapsmegler, innenfor det politiske rådgivende system, de siste tiårene blitt mer og mer aktuelt i henhold til å løse komplekse problemene ved å bygge bro mellom kunnskap og politikk. Sett i lys av disse teoriene som omhandler politikkutforming vil oppgaven ta for seg en analyse av Distriktssenterets rolle innenfor distriktspolitikken gjennom følgende problemstilling:
«Hvordan utøver Distriktssenteret sin rolle som kompetansepartner og premissleverandør i distriktspolitikken?»
Dette spørsmålet er forsøkt besvart gjennom en dokumentanalyse ved å analysere fire større, prioriterte prosjekter som Distriktssenteret har hatt en rolle i. For å kunne gi svar på den overordnede problemstillingen har analysen av hvert prosjekt tatt for seg et sett med underspørsmål som omhandler Distriktssenterets oppgaver, og påvirkningen på deres rolle som følge av ulike regjeringskonstellasjoner.
Mine funn viser at Distriktssenteret i hovedsak synes å fungere som en kunnskapsmegler, men at autonomien i denne rollen synes å svekkes som følge an endringen i regjeringskonstellasjon. Videre synes deres rolle som premissleverandør mot den nasjonale politikken å være mest fremtredende i form av å påvirke den lokale politikken, og således indirekte påvirke den nasjonale politikkutformingen