Sammendrag:

Denne artikkelen retter oppmerksomheten mot utviklingstrekk i landbruks- og fiskeripolitikken i Norge og EU etter iverksettingen av EØS-avtalen i 1994. Det argumenteres for at politikken på begge områder har blitt likere, og dette forklares ut fra at både Norge og EU må forholde seg til de samme inter-nasjonale avtalene, at begge deler mange av de samme ideene angående hva som god politikk og at Norge i økende grad importerer lover og regler fra EU. Avslutningsvis argumenteres det med at fortsatt EØS-tilknytning vil være langt mindre utfordrende for landbruks- og fiskerinæringene enn en ny frihan-delsavtale eller et EU-medlemskap.